– Enden på visa blir ofte at ofrene må frasi seg muligheten til juridisk oppreisning for å dempe uroen som var årsak til konflikten i utgangspunktet, sier Lisa Winther, menneskerettighetsrådgiver i Stefanusalliansen.
Sterkeste part vinner
Hun viser til en fersk rapport som Egyptian Initiative for Personal Rights (EIPR) har utarbeidet om det de omtaler som tvungne forsoningsmøter som ofte blir holdt etter hendelser av religiøst motivert vold i egyptiske lokalsamfunn.
Rapporten slår fast at disse møtene ikke fungerer slik de var ment ut ifra flere gjennomgående faktorer:
• Ofte får den sterkeste parten medhold.
• Prinsippet om samtykke fra begge parter blir oversett.
• Møtene behandler problemene på en kortsiktig og overflatisk måte.
• Noen sesjoner legger til grunn diskriminerende vilkår for den svake parten.
• De som leder møtene er monopolisert av noen få maktgrupperinger.
LES OGSÅ: – Kristne er ikke hovedmål for IS
Lang tradisjon
I arbeidet med rapporten har EIPR tatt for seg 45 hendelser av religiøst motivert vold mot koptere siden revolusjonen i januar 2011. Alle disse hendelsene er blitt forsøkt løst ved såkalte forsoningsmøter.
George Fahmi er forsker ved Carnegie Middle East Center i Beirut og ekspert på religiøse minoriteter i Egypt.
– Fordelen ved å løse konflikter på denne måten er at det kan roe ned en situasjon der det har oppstått lokale sammenstøt mellom kristne og muslimer. Partene kan finne et kompromiss og forhindre at situasjonen eskalerer, sier Fahmi til Vårt Land.
Slike møter har lang tradisjon i Egypt og fungerer mange steder som et lokalt konflikthåndteringsverktøy. Dersom to parter i et lokalsamfunn har en pågående tvist vil det å løse problemet gjennom rettssystemet ofte være en langvarig og kostbar affære.
I stedet vil noen «vise menn» i lokalområdet lytte til begge parter og utstede en bindende avgjørelse. Religiøse ledere er ofte involvert i slike møter og lokale myndigheter godkjenner dem.
LES OGSÅ: Koptisk biskop vil tilgi IS for Libya-massakre
Overflatebehandling
Fahmis erfaring er at forsoningssamtalene i seg selv er et positivt redskap, men at de må brukes for å håndheve og respektere loven.
– Problemet oppstår når kompromisset gjøres utenfor loven i uoffisielle fora der den svake parten taper. Da undergraves rettssystemet.
Selv om Fahmi i utgangspunktet er positiv, påpeker han at forskningsrapporten avdekker en rekke negative konsekvenser.
– Forsoningssamtalene har stort sett en positiv konsekvens: Å forhindre vold. Men de negative, langsiktige konsekvensene er mange.
Han sikter til at disse samtalene kun blir overflatebehandling, og at de ikke tar tak i de grunnleggende årsakene til religiøse spenninger og konflikter.
– Noen ganger er det å forhindre vold ved slike samtaler med på å øke og fordype religiøse spenninger mellom kristne og muslimer. Ingen føler seg rettferdig behandlet og hatfølelsene blir flere og dypere.
LES OGSÅ: Egypt bomber IS-mål i Libya
Umulig å anke
– Kristne i Egypt som rammes av religiøst motivert vold ender ofte selv opp som ofre etter forsoningsmøte, sier Lisa Winther.
Hun viser til eksempler på at kristne må be om unnskyldning for at de har fornærmet den muslimske majoriteten.
– De må be om tilgivelse for at de har skapt problemer i lokalsamfunnet eller fornærmet noen når de har utøvd det som er deres rettigheter i et trosfrihetsperspektiv.
I og med at slike forsoningsmøter foregår utenfor det vanlige, juridiske systemet, er det umulig å anke beslutningen.
– Det er det samme som å frasi seg retten til å gå rettens vei.
I ett tilfelle gikk det rykter i et lokalsamfunn om en kjærlighetsaffære mellom en kristen gutt og en muslimsk jente.
– Det endte med en kollektiv avstraffelse der muslimer gikk til angrep på kristne. Etter et forsoningsmøte måtte familien til gutten som var anklaget, forlate landsbyen. Denne avgjørelsen var det ikke mulig å anke.
Ifølge Winther er slike kollektive avstraffelser vanlige og svært overdrevne. Ofte vet politiet og myndigheten om møtene og godkjenner dem.
– Hva tror du skal til for å gjøre noe med hvordan dette fungerer, Lisa Winther?
– I utgangspunktet er det myndighetene som burde opprettholde menneskers rettssikkerhet. Det er viktig at styresmaktene og lokale myndigheter ser problemet.
LES OGSÅ: Norge og Egypt krever inn penger til Gazastripen
To hovedårsaker
Georges Fahmi etterlyser en langsiktig strategi fra egyptiske myndigheter for å få bukt med den religiøse volden.
– Vi må identifisere roten til hvorfor det blir spenninger og vold.
Han mener det i hovedsak er to årsaker som ligger til grunn for de fleste religiøse, voldelige sammenstøtene.
– Bygging av kirker og kjærlighetsaffærer mellom kristne og muslimer.
– Hva er løsningen?
– Myndighetene må få på plass en lov som gjør det enklere for kristne å bygge kirker. Interreligiøse kjærlighetsaffærer er et mye mer komplisert og sammensatt felt, med mye følelser. Men jeg tror et viktig skritt er å få på plass en lov om borgerlig vigsel, sier religionsforskeren Fahmi.