– Kristne svikter egne

I dagens Min tro-intervju leverer professor Frank Aarebrot følgende­ bredside:

– Jeg synes norske kristne svikter arabiske kristne fundamentalt.

Professoren i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen mener norske kristne er for opptatt av Israel, og etterlyser en større solidaritet med forfulgte kristne i Midtøsten.

– De stakkars menneskene i Midtøsten som tror på Det nye testamentet, har norske kristne­ glemt. De bryr seg mer om menneskene i Midtøsten som tror på Det gamle testamentet, sier Aarebrot­.

LES MIN TRO: – Bildet av engelen har preget meg, sier Frank Aarebrot

Kan forsvinne

Vårt Land skrev denne uken om at eksistensen til Midtøstens kristne er truet.

– I Irak, Syria, Israel og Palestina kan de historiske kirkene forsvinne som levende, kristne fellesskap. Det vil være historisk skjellsettende, fortalte førsteamanuensis Berit S. Thorbjørnsrud ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: – Midtøstens kristne er så mye mer enn forfulgte

Noen av disse vil komme til Norge som flyktninger som en del av Syria-forliket tidligere i år. Frank Aarebrot reagerer på at arabiske kristne blir kalt flyktninger.

– De vil aldri kunne vende tilbake igjen. De er i samme situasjon som jøder som forlot Øst-Europa og reiste til Israel etter holocaust. Kristne i Midtøsten kommer neppe til å flytte tilbake til et nabolag der naboene anga dem til IS. Det vi ser nå er en exodus, sier Aarebrot, og viser til det latinske ordet som brukes om jødenes utreise fra Egypt i Det gamle testamentet.

– At norske kristne ikke føler­ på en spesiell forpliktelse for dem, sjokkerer meg, sier han.

LES OGSÅ: De svarer i kor: «Vi er ikke redde»

Mellom barken og veden

Generalsekretær Hans Aage Gravaas i misjons- og menneskerettighetsorganisasjon Stefanus-
alliansen, mener Aarebrot blander forskjellige grupper.

– De kristne i Syria og Irak er ikke arabiske kristne – de er assyrere­. Det er en vesentlig forskjell. Og i Egypt er de kristne for eksempel koptere. I tillegg har man en gruppe som har konvertert fra islam til kristendom. Mange av disse kan sies å være arabiske kristne, og de lever under sterk forfølgelse og sterkt press.

Gravaas mener likevel at Aarebrot­ har et poeng.

– Det er en utfordring at man kan glemme den kristne minoriteten i Israel. De havner mellom barken og veden. Det er mennesker som ikke regner seg som muslimer eller jøder, og som derfor står midt i en konflikt hvor deres identitet blir utfordret, sier han.

Han mener det bør være mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

– Spørsmålet er om norske kristne er for opptatt av Israel, eller om de også burde være opptatt av sine kristne brødre og søstre i tillegg, sier Gravaas.

Generaliserende

Professor Thorbjørnsrud er enig med Gravaas i at det er en altfor stor generalisering­ å snakke om «norske kristne».

– Siden 70-tallet har mange viktige grupper i Den norske kirke­ jobbet overfor palestinerne og med å utvikle solidaritet med kristne i Midtøsten. Det er også kristne i Norge som har interessert seg for kopterne. Det er likevel klart at mange fortsatt mener spørsmålet om Israel går foran alt annet, sier Thorbjørnsrud.

Hun mener mange av de kristne flyktningene kanskje aldri vil kunne reise tilbake.

– Mange har mistet tillit til det flerreligiøse samfunnet som de var en del av, mens andre håper å vende tilbake. I tillegg er det mange som ikke har flyktet. I Israel er det mange palestinske og armenske kristne som ikke kan se for seg en framtid. De får ikke plass, det blir verre og verre, sier hun.

Professoren har også kjennskap til at kristne, messianske jøder blir forfulgt av ortodokse i Israel.

– Det er en tiltakende religiøs ekstremisme hvor trykket også mot jøder med alternative livssyn blir stadig større, sier hun.