Nyheter

Kristne raserte kirker

IS er ikke først ute med å knuse religiøse bilder. Under reformasjonen gikk kristne til angrep på malerier av jomfru Maria.

Terrorgruppen Den islamske staten (IS) har den siste tiden vandalisert kirker og ødelagt historiske steder i Midtøsten. I mai inntok opprørerne oldtidsbyen Palmyra i Syria, hvor de blant annet skal ha sprengt i stykker triumfbuen. Slik går viktig verdensarv tapt. IS, som har et fundamentalistisk religiøst syn, betrakter monumentene som avgudsdyrkelse.

Terroristene følger en eldgammel tradisjon når de ødelegger andres gudebilder, skriver Forskning.no. Historisk sett er dette noe som er karakteristisk for kristendommen, jødedommen og islam, forteller religionshistoriker Kari Vogt.

– Det unnskylder ikke IS på noen måte, men det finnes paralleller, sier Vogt til nettstedet.

LES OGSÅ: Skal avsløre hva muslimer og jøder synes om hverandre

Kristen bildestorm.

Billedstorm, eller ikonoklasme, er motstand mot bruk av bilder i gudsdyrkelse. Reformasjonen på 1500-tallet bar preg av billedstorm. Martin Luther startet et opprør mot den katolske kirken, noe som førte til kirkesplitting og store omveltninger i Europa.

Katolske kirker var utsmykket med bilder av helgener. I noen land brøt protestanter seg inn i kirker for å plyndre og brenne det de så på som avgudsdyrkelse, skriver Forskning.no.

Det var forskjeller innad i protestantismen i synet på bilder. Jan Schumacher, førsteamanuensis emeritus ved MF, forteller at det radikale, prinsipielle bildeforbudet ikke ble forfektet av Luther selv. Bildestormen har uansett satt tydelige spor etter seg i Europa.

– Særlig i England kan i dag finne eksempler, som skulpturer med ødelagte ansikter, sier han til Vårt Land.

LES OGSÅ: Islam har et problem med religionsfriheten

Helgenbilder.

Selv om bilder av Jesus ble godtatt, var helgendyrkelse forbundet med «den gamle troen». Bilder av helgener ble ofte fjernet, også i Norge.

– Folk gjemte unna en del av kunsten før presteskapet fikk tak i det, forteller Schumacher.

Norge har flere eksempler på kirkekunst fra før reformasjonen. Et eksempel er St. Laurentius i Ringebu i Gudbrandsdalen.

Til grunn for splittelsen lå ulike syn på hva det religiøse bildet var. Protestantene har hatt et mer pedagogisk og pragmatisk syn på dette. Motsatt finnes tradisjonen fra den ortodokse kirke, hvor bildet i større grad er et møte med det hellige, eller et «nærvær».

Også islams billedforbud er blitt tolket ulikt gjennom historien. Ifølge kirkehistorieprofessor Tarald Rasmussen har ikke IS noe grunnleggende skille mellom guddom og bilder, skriver Forskning.no.

LES OGSÅ: IS venter utålmodig i den lille landsbyen Dabiq i Syria på at de vantro skal komme

Hvitmalte kirker.

– Noen sier jo at den store billedstormen først kom på 1700-tallet, med overmalingen av kirker, fortsetter Schumacher.

I Norge og Danmark hvitkalket man og dekket over bilder på kirkeveggene. Bak praksisen lå betoningen av «det inderlige» og fremveksten av pietismen og opplysningstiden. Ytre dekorasjon fikk mindre betydning.

Så, med romantikken på 1800-tallet, fikk historie og arv igjen en viktig betydning.

– På 1900-tallet fant man fram igjen mange av bildene som var blitt gjemt bort. Det lutheranerne ikke hadde hatt brukt for, som jomfru Maria, dukket frem da man begynte å skrape, sier Schumacher.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Verdensarv.

Ødeleggelsene av Palmyra, som står på Unescos verdensarvliste, finner sted i en ganske annen historisk kontekst. På samme måte som lignende angrep gjort av fundamentalister i vår tid, kan de betraktes som strategiske angrep på vår felles kulturarv, særlig rettet mot Vesten, skriver Forskning.no.

– Vi lever i en minnekultur hvor for eksempel Unescos verdensarvliste har blitt viktig, sier Tarald Rasmussen til nettstedet.

Kulturminnene har stor symbolverdi og ødeleggelsene sikrer terroristene oppmerksomhet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter