Nyheter

– Alle som har vært på studentfester, vet at kristne ofte blir identifisert med ting man som kristen ikke burde gjøre: Å drikke og ha sex, sier Karl-Johan Kjøde, generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget).

En kartlegging utført av ­Laget blant kristne studenter viser at 90 prosent mener at kristne studenter lever med troen «inni skapet». «Tallene i undersøkelsen tegner et dramatisk bilde av at vi skammer oss over evangeliet», skrev generalsekretæren i en kronikk publisert i Vårt Land i går.

LES MER: Én av fem er skeptiske til kristne

Kirke uten gudstro

Kjøde mener at kirken og de lavkirkelige miljøene selv må ta en del av skylden. Han viser til boken Som om Gud ikke finnes av Magnus Malm, som argumenterer for at kirken har blitt sekularisert så Gud ikke lenger finnes.

– Kirken har distansert seg fra kjernen i troen: At meningen med livet er felleskap med Gud.

Kjøde mener at kristne har en svak forkynnelse av evangeliet.

– Det er ikke et isolert folkekirkeproblem. Fromhetsspråket går på tvers av kirkesamfunnene, sier han og påpeker at det finnes en forestilling i norsk kultur at det er en motsetning mellom tro og viten.

– Dette kan gjøre at en del unge blir mindre frimodige i å vise seg som troende.

Marginaliserte

Ida Marie Høeg, religionssosiolog og professor ved Universitetet i Agder, mener en viktig årsak til at unge kristne ikke lenger er åpne om sin tro, er at det kristne engasjementet på universitetene ikke lenger er så synlig som det var fram til 2000-tallet. De organiserte kristne er færre og religionsdebattene dreier seg lite om et kristent livssyn, tro og moral.

– Kristne har ikke fraskrevet seg sitt samfunnsansvar eller isolert seg, men færre er medlem og aktive i de kristne studentorganisasjonene og kristne er langt sjeldnere premissleverandører i religionsdebatten, sier Høeg.

I debattene mellom liberale og konservative kristne på 1970 og 1980-tallet, vant den liberale ­posisjonen etter hvert frem.

Skjuler tro

– Nå er religionsdebatten på universitetene og ellers i samfunnet i stor grad er tatt over av ikke-religiøse som kritiserer islam og konservativ og karismatisk kristendom. De ikke-religiøse mener de troende må tilpasse seg storsamfunnets normer, sier Høeg.

Vitenskapsmannen Isaac Newton mente at ­utforskning av naturen var å ­utforske Gud. Kjøde er enig i at det ikke er noen motsetning mellom en gudstro og naturvitenskap.

– Du leter ikke etter Gud når du sitter på laboratoriet og ­bevitner skaperverket, vi må skille metode fra filosofi. Problemet er at filosofien blir formidlet av autoritetspersoner som om det var vitenskap, sier han.

At det er en motsetning mellom å være religiøs og rasjonell, er noe Kjøde mener er vanlig å møte på studiestedet.

– Den kristne gruppen kan derfor bli gitt mørkemannsstempel og tillagt meninger utenfra.

For å ruste unge kristne til å møte universitetskulturen, mener han at kristne må være «fundamentale» i hva det kristne budskapet er og våge å relatere det til omverdenen.

– Forkynnelsens oppgave er å bygge bro fra Bibelen til verden. Unge kristne trenger også tilstedeværende personer som kan tjene som modell for et kristent liv.