Kristenvelgeren finnes ikke

14. august: Mørket hadde senket seg over Arendalsuka, fjern­synene lyste. Det var duket for valgkampens første partilederdebatt.

Tradisjonelt har disse vært tematisk trauste: skatt og arbeid, skole og helse. Litt samferdsel. Men nå var verdier – norske og kristne verdier – for første gang viet en egen bolk. Hva hadde skjedd?

LES OGSÅ: Alle Vårt Lands artikler om jakten på kristenvelgeren

Vafler og dusj

Allerede landsmøtevåren hadde vært litt annerledes. Ikke bare stod verdispørsmål fra K-en i KRLE til bioteknologi på agenden; på landsmøte etter landsmøte ble det snakket pent om norske og kristne ­verdier og kulturarv.

Sommerens verdidebatt tok derimot først av da innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vendte tilbake fra mammaperm og hevdet at innvandring truer norske verdier.

Da en pilegrimsvandrende kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) så besøkte Ole Borten Moes (Sp) gård for å spise vafler og kalte fellesdusj og kristne verdier for norske verdier under press, tok det hele av. Prikken over i-en var da Hadia Tajik (Ap) besteg Trollpikken og erklærte at det er Høyre og Frp som truer norske verdier.

Slik gikk det til at partilederne skulle debattere norske verdier i Arendal.

LES OGSÅ: Mener verdidebatten ble forflatet

Kristenvelgeren

Partitoppenes snakk om norske og kristne verdier og kulturarv, kan også forstås i lys av vippeposisjonen KrF lå an til å få etter valget. Ap-ledelsens innsats for å få eget landsmøte til å si ja til K-en i KRLE, ble tolket slik.

Med agurktiden kom dessuten de sedvanlige fjernsynsreportasjene der det ble konstatert at Knut Arild Hareide og Sylvi Listhaug var på kristenkonservative sommerstevner – ergo kaptes Frp og KrF om kristenvelgernes gunst. Mot valgårets «verdibakteppe» ble denne kampen en større snakkis enn vanlig. Og mot slutten av sommerferien barket Listhaug og Hareide sammen over hva som er en kristelig innvandringspolitikk, både på Evangeliesenterets sommerstevne og i NRKs politisk kvarter.

I sommerserien «Jakten på kristenvelgeren» undersøkte vi om det virkelig finnes en slik ensartet gruppe kristenvelgere. Vi dybdeintervjuet valgforsker Bernt Aardal og et utvalg «arketypiske» kristne velgere. Konklusjonen var at kristenvelgeren i bestemt form ikke finnes. Fasiten er mangfold.

De aller mest aktive kristne – gjerne lavkirkelige – har riktignok en forkjærlighet for KrF og Høyre, og en aversjon for fløypartiene Frp og SV. Men dette er bare én del av det man kan kalle norsk kristenhet. De kristne velgerne vi intervjuet befant seg på forskjellige planeter, både i politisk syn og kristen identitet. Artikkelserien fikk et slags punktum med Vårt Lands kristenvelgerdebatt under Arendalsuka.

LES OGSÅ: – Kristendom knyttes til nasjonale verdier

Dyptgripende

Var alt snakket om verdier overfladisk? Nei, det var snarere en mer dyptgripende trend som toppet seg i tabloidform, skrev Vårt Land i august.

Snuoperasjonene Ap, Høyre, Sp og Frp hadde gjort om KRLE-­faget, og fremsnakkingen av kristne verdier og kulturarv det brakte med seg, handlet ikke bare om KrF-frieri og lettbeint nasjonalisme, men om innvandring og islams økte synlighet i Vesten.

Mens topper i Ap og KrF sa at verdigrunnlaget gjør oss bedre rustet til å møte mangfold, satte andre nær likhetstegn mellom kristne og norske verdier. Slik trakk de en «implisitt grense mot islam» for å si noe om hva og hvem som regnes som norsk, mente professor Inger Furseth.

Fafo-forsker Jon Horgen Friberg så debatten som uttrykk for at «grensene for hva vi tenker på som en naturlig del av det norske har havnet i spill og må trekkes opp på nytt». Når vi konfronteres med at vår religion og kultur én av mange, får vi behov for å sette ord på hva vår egen egentlig er, var sjef­redaktør Åshild Mathisens analyse.

[ Les flere saker og kommentarer om 2017 her ]