Kristent annerledesland

Europa 2018: Innvandringskritiske og nasjonalistiske partier og bevegelser blomstrer i kjølvannet av Euro-krisen og «flyktningbølgen».

Mot dette bakteppet kunne Vårt Land i går melde at europeere som identifiserer seg som kristne – enten de går ofte i kirken eller ikke – er mer negative til innvandrere og religiøse minoriteter enn resten av befolkningen, ifølge en rapport fra amerikanske Pew Research Center.

LES OGSÅ: Kristne i Europa mindre tolerante

Annerledeslandet

Kun ett land skiller seg ut, nemlig Norge:

• Her er det de «ikke-praktiserende kristne» – kall dem gjerne «kulturkristne» – som er mer mest negative.

• I Norge er de mest aktive kristne – ikke mer innvandringskritiske enn ikke-troende. Det er unikt i Vest-Europa.

• I Norge er aktive kristne minst opptatt av å redusere innvandringen av alle gruppene.

Tendensen blir enda tydeligere i en undersøkelse gjort av KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

– Vår undersøkelse utdyper og understøtter funnene til Pew. Tallene er ganske tydelige, sier Pål Ketil Botvar.

I spørsmål etter spørsmål viser aktive kristne (går til vanlig gudstjeneste minst én gang i måneden) og de som «tror sikkert på Gud» seg å være klart mest positive til innvandrere og asylsøkere.

«Det er de diffust religiøse eller med en moderat kirkelig aktivitet, som er mest negative til innvandrere ...», konstaterer Botvar i en oppsummering.

– Funnene er ekstra oppsiktsvekkende når vi vet at faste kirkegjengere er eldre enn resten av befolkningen. Eldre er jo vanligvis er mer skeptiske til innvandring, sier forskeren.

LES OGSÅ: Mener vår norske kultur er overlegen

Sosialt ansvar

Botvar tror Norge skiller seg ut fordi sterke krefter i Den norske kirke har engasjert seg for flyktninger og innvandrere – særlig under og etter flyktningskrisen i 2015:

– De har ønsket å bygge på Bibelens ord om å ta imot fremmede og om sosialt ansvar. Det er de mest aktive kristne som lytter til denne talen fra kirken. De som er mer i periferien hører kanskje mer på politikerne.

Sistnevnte «kulturkristne» – som sjelden er i kirken og gjerne er mer opptatt av kristen kultur og tradisjon – kobler i større grad kristen identitet til nasjonal identitet, ifølge Botvar:

– Medlemskap i Den norske kirke og kristen identitet står for dem som en kontrast til for eksempel innvandreres muslimske identitet.

– Men kirken i Sverige har vel også talt for å hjelpe flyktninger?

– Jo, men Norge har en mye større andel medlemmer i Den norske kirke og den står sterkere i nordmenns bevissthet. Koblingen til det nasjonale er sterkere enn i andre nordiske land.

Han viser til at Norge har hatt en mer spisset innvandrings- og integreringsdebatt enn Sverige over tid. Skillene har vært skarpere og folk har i større grad måttet ta stilling. I en slik situasjon har noe å si hvem man lytter til, mener Botvar.

LES OGSÅ: Ap vil ha nikabforbud for barnehagebarn

Innvandringsåpen

For Signe Myklebust, diakon i Fjell menighet i Drammen, er det et tett bånd mellom troen og synet på innvandring.

– Det er en veldig tydelig sammenheng. Vi har et tydelig bibelsk budskap om å ta i mot fremmede og nyinnflyttede i landet, sier hun.

En rapport fra kirkerådet viser at det drives mye aktivt flerkulturelt arbeid i norske menigheter. Myklebust mener mange i menighetene dermed får et medmenneskelig forhold til innvandrere og flyktninger.

– Vi vet hva som skjer da. Det rører noe i oss. Vi ser at det er en person som vi har noe til felles med. Menighetene blir en arena for de personlige møtene, og det kan forklare hvorfor aktive kristne er mindre negative til innvandring enn de som ikke får oppleve slike møter.

Myklebust nevner også det aspektet at kristne som er aktive i en menighet har erfart noe om betydningen av å ha en tro. Dette gjelder også mange innvandrere.

– Selv om vi tror forskjellig vet vi at tro som et fundament for livet gir styrke og tilhørighet gjennom livet. Kanskje gjør det også at vi ikke generaliserer så lett. Vi vet at kristne er forskjellige, og at også dette gjelder andre troende. Dermed blir det ikke slik at for eksempel en muslim eller en buddhist kan assosieres med alt som gjøres i religionens navn.

LES OGSÅ: Trump tar barn fra innvandrere

Skapt i Guds bilde

Hun mener at det generelle nestekjærlighetsbudet gir en mellommenneskelig forståelse av at når noen har flyttet til et nytt land, uavhengig av årsak, så trenger de et nytt nettverk og nye muligheter.

– Det handler om å leve i fred, å leve godt sammen. Og så handler det om demokrati. Å ta mennesker på alvor. Vi er skapt i Guds bilde alle sammen. Vi kan ikke tenke at det bare gjelder for nordmenn, sier hun.

Likevel kan hun forstå at man i land med færre goder å dele på, kan bli mer skeptisk til innvandring.

– I Norge er vi jo veldig heldige velstandsmessig, men dersom man opplever at ting er mer under press, så kan det være en grunn til at man mister en del sånne fundamentale idealer.

Myklebust fremhever også viktigheten av hva kirkeledere sier og måten de kommuniserer på.

– Jeg traff nylig en diakon fra Ungarn som kunne fortelle at hennes biskop hadde lagt seg på linje med myndighetenes nasjonalistiske og innvandringskritiske holdning, og som opplever det tøft at flyktningarbeidet hun leder blir motarbeidet av både ledelse og andre i kirken.

LES OGSÅ: Dødsgebyret er avlivet

Innvandringsskeptisk

– Jeg regner meg som en protestantisk kulturell kristen som er opptatt av de tradisjonene og ritualene som følger med vår kristne tradisjon, og tenker at det er viktig at vi greier å ta vare på verdiene i vår kultur som er preget av vår protestantiske bakgrunn, sier Christian Anton Smedshaug.

– De verdiene er kulturbetinget. Innvandrerne må møtes med respekt og toleranse, men også med tydelige krav, sier Smedshaug, som jobber i Agri Analyse.

Han mener­ aktive kristne og kulturelt kristne­ skiller seg fra hverandre i hvordan de mener kristendommens verdier skal tolkes inn i dagens situasjon. Mens barmhjertighetstenkningen gjør seg gjeldende blant de mest aktive kristne, mener han protestantisk arbeidsmoral og nøysomhetsideal gjør seg mer gjeldende i samfunnet kulturelt sett.

– Det er få møtepunkter mellom dem som legger mer vekt på den internasjonale barmhjertighets- og kjærlighetsdimensjonen, og dem som mener at vi må sikre basisen for egne tradisjoner og kulturverdier. Det er i liten grad diskusjoner der vi kan møte hverandre, sier han.

LES OGSÅ: Halvparten av landets kommuner har nå muslimske gravfelt

– Sensitiv debatt

Smedshaug mener at den organiserte kirken har forutsigbare synspunkter i alle disse spørsmålene. Og at dette forhindrer en god dialog om kontroversielle temaer, som hvor restriktiv innvandringspolitikken skal være, og hva man skal kreve av dem som kommer til Norge.

– Jeg er ikke så sikker på at det er en motsetning mellom barmhjertighetsdimensjonen og innvandringsskepsis. Men det har ikke vært diskutert godt nok. Det er jo en sensitiv debatt om hvor mange vi kan ta imot uten å gi slipp på vår egen kulturarv og identitet.

Han mener at han ser klare indikasjoner på at protestantismen trekker seg tilbake i Norge,­ og når kontrastene blir så tydelige mellom de som er innvandringsskeptiske og de som er mer opptatt av kjærlighet og barmhjertighet i innvandringsspørsmål, gir det kirken et smalere grunnlag for å rekruttere til menighetene.

– Svenskene har avviklet statskirken, danskene har fortsatt statskirke og legger mer vekt på den protestantiske arven. Det er interessante forskjeller i den skandinaviske modellen. Jeg tror det er nyttig å undersøke de forskjellene og se utslag over tid. Mitt engasjement baserer seg på at vi har hatt den mest funksjonelle religionen samfunnsmessig gjennom vår måte å løse samfunnsoppgaver og velferden på. Vi har hatt en sterk stat, og forholdet mellom kirken og staten har gjort staten i stand til å finne gode løsninger – i motsetning til i USA for eksempel. Det er historiske årsaker til det.

LES OGSÅ: Jakten på kristenvelgeren

Europeisk skifte

Den overordnede tendensen i Vest-Europa – Norge inkludert – er derimot at kristen kultur i økende grad brukes i politiske sammenhenger, påpeker Sindre Bangstad, også han tilknyttet KIFO:

– Den mer militante retoriske bruken av uttrykk som at Norge er et kristent land og Europa et kristent kontinent, en idé som har brodd mot religiøse minoriteter, har tilspisset seg det siste tiåret.

Sosialantropologen kobler til Rogers Brubakers ideer om «kristianisert sekularisme» som en drivkraft i ekskluderende nasjonalisme og høyrepopulisme:

– Teorien hans går ut på at har skjedd en skifte i et egentlig ganske avkristnet Vest-Europa. Mens man før forsto både sekularisme og kristendom som forankret i en glemt og erfart kristen tro og praksis, reduseres kristendom nå til et kulturelt symbol og sekularisme forstås som en type kristent bolverk mot annerledes troende – spesielt muslimer.