Kristen-toppene vil varsles om overgrep og trakassering

– Jeg har dessverre hatt en del slike samtaler i løpet av de 7,5 årene jeg har vært generalsekretær, sier generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) Øyvind Åsland.

Til topps

Misjonsorganisasjonen har fått to varsler tidlig i høst, men setter dem ikke sammenheng med metoo-kampanjen. Ifølge retningslinjene til NLM skal alle varsler om grenseoverskridende, krenkende og uønsket adferd rapporteres så fort som mulig til generalsekretæren.

NLM har utarbeidet felles retningslinjer med Indremisjonsforbundet, Normisjon og Det norske misjonsselskap. Også KRIK, Laget og KFUK-KFUM har retningslinjer som sier at det er topplederen som skal følge opp varsler om seksuelle krenkelser.

Ikke klem

I et blogginnlegg før jul skrev Frank Grimstad, direktør for KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelig virksomheter, at han var bekymret for en klemme- og kosekultur i Den norske kirke. Åsland mener det absolutt er en slik kultur i NLM også. Han oppfordrer sine medarbeidere til å være «uhyre på vakt» når de omgås unge mennesker.

– Jeg har gått langt i å si at vi som ledere ikke bør ta initiativ til å klemme når vi treffer yngre medarbeidere eller er på bedehusene eller skolene. Vi kommer veldig langt med vanlig høflighet, vennlige ord og et godt håndtrykk, sier han.

Ikke gråsoner

– Hvis varselet ikke går videre til meg, er det et brudd på reglene, sier Erling Ekroll, generalsekretær i Krik.

De siste årene har han hatt to saker som handler om uønsket adferd på sitt bord. Begge disse personene har fått beskjed om at de ikke er velkomne som ledere i Krik.

– Det er alvorlig. Samtidig er vi strengere enn mange andre. Vi ønsker ikke rom for gråsoner, sier han.

Krik har 17.000 medlemmer og 5.000 frivillige medarbeidere. Mange lokallag og stor leirvirksomhet gjør organisasjonen sårbar for grenseoverskridende adferd.

– Vi har faste rutiner for å hindre dette. Blant annet er gutter primært ledere for gutter og jenter for jenter. Ledere blir også bevisstgjort på at de står i en annen posisjon enn deltakerne, sier han.

LES OGSÅ:

• Alkoholen er elefanten i rommet

• Ikke sikkert Metoo betyr så mye om ti år

• Magre tider for gamle griser

Ikke massasje

Karl-Johan Kjøde, generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, har ikke hatt metoo-saker på bordet i høst, men har i løpet av sine to år i Lagets sjefsstol håndtert varsler.

Den siste tiden har organisasjonen jobbet med å forbedre retningslinjene for å forebygge seksuelle krenkelser.

Kjøde registrerer at det er mye klemming og omfavnelser i enkelte miljøer. Han mener at det må være normalt om noen ikke ønsker å klemme.

– Det er fint å klemme, men det må ikke bli beklemt, sier han.

Massasje mellom ledere og deltakere er ikke tillatt, selv om de involverte nesten er like gamle.

– Årsaken er asymmetrien mellom leder og deltaker. Men det skyldes også signaleffekten. Det kan legitimere en intimitetskultur som vi ikke ønsker å heie fram.

Varslingstelefon

Vil du varsle om et overgrep i Norges KFUK-KFUM, har generalsekretær Øystein Magelssen et eget telefonnummer for dette. I 2017 er han varslet om to tilfeller av overskridende atferd.

Organisasjonen krever både politiattest og egenerklæring fra alle nye frivillige og ansatte over 15 år.

– Egenerklæringen er viktigst. Der er det tydelig hva man forplikter seg til og at man ikke har hatt grenseoverskridende atferd. Attesten sier bare om man er tidligere dømt.

Varsler andre

I 2016 varslet Magelssen to andre kristne organisasjoner om en tidligere medarbeider som hadde oppført seg uakseptabelt. Dette er i tråd med retningslinjene KFUK-KFUM har for håndtering av mulige overgrepssaker.

– Blir vi klar over at en person har atferd som diskvalifiserer fra å være leder for barn og unge, er det viktig at andre sammenhenger der vedkommende kan bli leder, får vite det vi vet, sier Øystein Magelssen.

Han tar for gitt at store organisasjoner som Normisjon og NMS har samme praksis.

Magelssen er ikke udelt enig med Frank Grimstads bekymring over den kristen kose- og klemmekulturen.

– Vi må ikke skape fobi mot nærhet. Det handler i utgangspunktet om positivitet og tillit mellom mennesker. Men når unge opplever en kose- og klemmekultur som går over deres grenser, er det et problem, sier han.

LES OGSÅ:

• Kirkekvinner i Sverige sier: Nok nå!

• Vil ha kirkelig Metoo-aksjon

• Svartkledd i protest mot kvinnevold

• Etterlyser arbeidskultur-regler mot trakassering

Varsler sentralt

Pinsebevegelsen er paraplyorganisasjonen for de selvstendige pinsemenighetene i Norge. Selv om det er frivillig, bruker menighetene et sentralt tilbud når noen varsler om seksuelle krenkelser. Administrasjonsleder Jan Eilert Åkre forteller at «etisk råd» i Pinsebevegelsen får om lag 3 til 5 saker i året. Sakene gjelder både ansatte og frivillige.

– Det er en beklagelig kjensgjerning at kristne miljøer er en arena der personer potensielt kan utnytte andre. Å ha temaet høyt på agendaen, og ha tydelige rutiner, gjør det mindre aktuelt for disse personene å slå rot hos oss, sier han.

Varsler andre

Ett varsel er det Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (Imf) har fått i 2017. Generalsekretæren skal ha alle varsler, og siden han tiltrådte i 2009 har han mottatt til sammen fem-seks av ulik karakter.

Organisasjonen har også samme rutiner som KFUK–KFUM: Personer som Imf ikke lenger har tillit til, får beskjed om at hvis de engasjerer seg i andre sammenhenger, blir den andre organisasjonen varslet.

Ikke ta klem

Metoo-kampanjen har ført til at man må tenke bevisst rundt kultur og omgangsformer, erkjenner Erik Furnes.

– Det er forskjell på å ta og få en klem. Som oftest er det nok med et håndtrykk eller smil. Vi må minne hverandre på å være forsiktige, men uten å bli nevrotiske, sier han.

Det 46 siders dokumentet med etiske retningslinjer ble revidert i fjor. Det ble da understreket at ledere må være bevisste sin makt.

– Den skal ikke misbrukes. Men vi nekter ikke en eldre leder å være kjæreste med en tenåring, sier Furnes, som peker på at flere par med stor aldersforskjell har funnet hverandre i kristne sammenhenger.

LES OGSÅ:

• Overgrepsdømt får ikke ny sjanse

• – Ufullstendige retningslinjer

• – Bør trene på å håndtere overgrepssaker

---

Metoo

• Kvinner over hele verden har den siste tiden stått fram med historier om seksuelle krenkelser i forbindelse med #metoo-kampanjen.
• I enkelte engelsk­språklige land sier kvinner fra med emneknaggen #churchtoo om overgrep i kirkelige sammenhenger.
• I Svenska kyrkan har kvinner markert motstand mot trakassering og overgrep under emne­knaggen #vardeljus.

---