Kristelig Frikirkeparti

«Tre av de fire KrF-erne som skal utarbeide norsk religionspolitikk, tilhører samme frimenighet i Oslo», meldte Vårt Land da KrF inntok Solberg-regjeringen i januar.

Verken livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad, stat­ssekretær ­Julian Farner-Calvert ­eller ­politisk rådgiver Elisabeth ­Løland er medlem av Den ­norske kirke (Dnk). De går i Oslo Misjons­kirke på Abildsø, en frikirke (se fakta nederst i saken).

Etterlatt inntrykk: Kristelig 
Folkeparti er et frikirkeparti.

LES OGSÅ: Går i samme frimeninghet

Tallenes tale

Nå viser Kifos ferske befolkningsundersøkelse 
«Religion 2019» at inntrykket ikke er så langt unna sannheten.

KrF kaprer over hver fjerde stemme i frikirkeligheten. Halvparten av KrFs velgere kommer fra frikirker, halvparten fra Den norske kirke (Dnk).

– KrF er nede på grunnfjellet, velgerlandskapet partiet vokste ut av – lekmannsbevegelsen og kirkesamfunnene utenfor Dnk, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunns­forskning.

KrF er nå knøttlite i Dnk med 3,2 prosent av stemmene der. Mens syv av ti nordmenn er medlem i Dnk, utgjør frikirkelig­heten med tre prosent av befolkningen en liten minoritet.

Kifos undersøkelse ble ­gjennomført i mai, altså etter KrFs veivalg og inntreden i Erna Solbergs regjering. Partiet får en oppslutning på 3,9 prosent i den.

– Denne grasroten støtter nok KrFs veivalg, siden de tradi­sjonelle velgerne deres heller mer mot høyre. Men partiet har ikke vunnet nye, borgerlige velger­grupper så langt, sier Bergh.

LES OGSÅ: Verdikløft mellom frikirker og Den norske kirke

KrF har tapt terreng i Den norske kirke

I en lignende Kifo-undersøkelse fra 2012 var nær 68 prosent av KrFs velgere medlem av Dnk mens 5,4 prosent i Dnk svarte at de ville stemt på KrF.

Det vil si at andelen KrF-­velgere som er medlem i Dnk har sunket med nesten 18 ­prosentpoeng mens oppslutningen om KrF i Dnk har ­sunket med 2,2 prosentpoeng.

Totalt svarte 6,1 prosent at de ville stemt på KrF i 2012.

– Hadde Kifo hatt tall fra KrFs storhetstid på slutten av 90-­tallet, tror jeg endringen hadde blitt enda tydeligere. Valgundersøkelser viser at KrF den gang appellerte bredere blant folkekirkemedlemmer i det ­politiske sentrum/venstre. Både før og etter da har KrF hatt en mye mindre andel av denne gruppen, sier Bergh.

LES OGSÅ: Høyre har flest kristne velgere

Frikirkeligheten står lenger til høyre enn medlemmer i Den norske kirke 

Den ferske ­statistikken avslører også at medlemmer i frikirkeligheten står lenger til høyre enn i Dnk.

I folkekirken er Arbeider­partiet størst med snaue 26 prosent oppslutning, foran Høyres 24,3. Blant frikirkelige er derimot Høyre nest størst med snaue 17 prosent. Med 13,5 prosent er ikke Ap tredje størst en gang.

Det er det Fremskrittspartiet som er med drøye 15 prosent av velgerne, mot 10,5 prosent i Dnk. Mai var måneden da bompengeopprøret for alvor tappet Frp for velgere. Partiet får bare 8,7 prosent totalt i Kifos under-
søkelse.

Statskirkekameratene i ­Senterpartiet gjør det derimot skarpt i folkekirken og er med over 17 prosent tredje størst. I frikirkene får Sp under halvparten.

Selv om frikirkeligheten står lenger til høyre, står Dnk i sin tur noe lenger til høyre enn ­befolkningen som helhet.

4.000 har svart på Kifos ­undersøkelse. Dermed kan den si noe med viss statistisk ­sikkerhet om frikirkemedlemmers ­politiske holdninger. Derimot er det for få svar til å si noe presist om hva Norges – i det ­store bildet – få frikirke­medlemmer stemmer, understreker Tore Witsø Rafoss ved Kifo.

– Statistikken fanger opp de grove trendene, sier forskeren.

Men tallene for Dnk er langt mer presise og KrFs enorme oppslutning blant frikirkelige er ­statistisk sikker, mener ­Rafoss, som får støtte fra Johannes Bergh i den vurderingen.

LES OGSÅ: KrF når ikke den største gruppen kristne

Abort og homofiles samliv

I to årelange teologiske og politiske stridsspørsmål – abort og homofiles samliv – åpner det seg en avgrunn mellom frikirkenes og folkekirkens medlemmer. Førstnevnte er veldig mye mer konservative enn sistnevnte.

På samme måte skiller KrF seg ut blant de politiske partiene. Det viser svarene på to spørsmål Kifo stilte:

Snaue ni av ti av partiets ­velgere svarer at det er galt om en «kvinne tar abort hvis ­familien har svært lave inntekter og ikke har råd til flere barn». Drøye 46 prosent mener det alltid er galt, snaue 43 prosent mener det ­nesten alltid er galt.

Godt over tre av fem KrF-­velgere er uenig i at det ikke er «noe galt i det hele tatt at voksne av samme kjønn har et seksuelt forhold» – halvparten sier seg uenig og halvparten helt ­uenig. Under en av fem er enig. En ­tilsvarende andel svarer ­«verken eller».

– Her står vel KrF alene, ­Johannes Bergh?

– Det har vært KrFs natur ­lenge. Partiet plasserer seg i ­sentrum i mange saker, men straks man stiller moralsk-­religiøse spørsmål, så blir de et fløyparti.

Fakta om undersøkelsen «Religion 2019»

I mai gjennomførte Kifo – institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning en ­befolkningsundersøkelse om tro, livssyn, åndelighet – og politikk.

Med svar fra 4.000 ­mennesker kan Kifo si noe med en viss statistisk sikkerhet om frikirkeligheten, som utgjør om lag tre prosent av befolkningen.

Med «frikirkeligheten» mener vi her medlemmer av protestantiske trossamfunn utenom Den norske kirke, slik som pinsebevegelsen, lutherske kirkesamfunn og Den anglikanske kirke. 176 frikirkemedlemmer har svart på undersøkelsen.