KrFU gir hodeplagg-refs til KrF

Da Stortinget vedtok forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg i klasserommet tirsdag, utgjorde 
KrF flertall sammen med de tre regjeringspartiene og Senterpartiet. Loven innebærer et forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i alle undervisningssituasjoner. Martine Tønnessen er leder for Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) og reagerer på moderpartiets 
beslutning.

– Jeg mener KrF, som en av de største forkjemperne for religionsfrihet, burde være mer forsiktige med å stemme for den typen forbud, sier Tønnessen.

Hun frykter for at forbudet kan føre til at minoritetskvinner blir utestengt fra undervisningen.

– For kvinnene som går med den typen ansiktsplagg, er det ikke et alternativ å ta av seg plagget for å få undervisning – dermed utestenger man dem fra 
undervisning og fra muligheter for å integrere seg.

Misforstår

Tønnessen frykter at stortingspartiene ikke har et ordentlig inntrykk av hva hodeplagg som niqab og burka egentlig vil tilsi for kvinnene som 
bærer dem.

– Det virker som at det politiske Norge, KrF inkludert, tror at de som går med ansiktsdekkende hodeplagg går med det som andre går med caps eller lue. Men for dem som går med dette, er det en del av identitet og religion, og det er ikke noe man bare tar av og på som loven nå legger opp til at man skal.

Tønnessen understreker at KrFU ikke vil legge seg oppi hva enkeltinstitusjoner velger å gjøre.

– Det finnes jo situasjoner der man ikke kan gå med et heldekkende ansiktsplagg, for eksempel dersom man skal være barnehagelærer – men dette er noe institusjonene må bestemme lokalt. Det finnes også mange jobber, som for eksempel programmerer, som man kan gjøre selv om man har dekket til ansiktet.

– Vi synes det er uheldig at Norge nekter folk undervisning basert på hodeplagget sitt, konkluderer KrFU-lederen.

Ikke religionsfrihetsbrudd

Hans-Fredrik Grøvan, som er stortingsrepresentant for KrF i Vest-Agder og sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, mener ikke forbudet er et brudd på religionsfriheten.

– Vi har stor respekt for praktisering av religionsfriheten, og plass til religion og tro i det 
offentlige rommet. Det kan stilles et spørsmål om hvorvidt ansiktsplagg er del av religionen, eller en kultur eller en skikk, mener Grøvan.

Han mener også et forbud er med på å sørge for god kvalitet i undervisningen.

– Det andre er at å drive undervisning uten å kunne se ansiktet til den det gjelder, skaper en annen undervisningssituasjon med tanke på kommunikasjon, og redusert kvaliteten på undervisningen. Skal man veie dette opp mot hverandre, mener jeg man ivaretar religionsfriheten fullt ut, samtidig legger man til rette til at man åpner for kommunikasjon i undervisningssituasjoner. Forbud mot heldekkende ansiktsplagg i en direkte undervisningssituasjon er ikke brudd på religionsfriheten - men er avgjørende for en kvalitativt god undervisningssituasjon, sier Grøvan.

Moderering

Regjeringens opprinnelige forslag ville innebært totalforbud mot heldekkende ansiktsplagg på utdanningsinstitusjoner, noe KrF i utgangspunktet ikke støttet. Forslaget som ble lagt fram for Stortinget gjaldt kun forbud mot bruk av slike plagg i undervisningssituasjoner, og ble vedtatt med støtte fra regjeringspartiene, KrF og Senterpartiet. Arbeiderpartiet ønsket å gjennomføre regjeringens opprinnelige forslag. Grøvan understreker at dette ikke var aktuelt for KrF.

– Vi har trukket grensa ved undervisningssituasjonen 
– når du ellers beveger deg i skolebygget, og gjør andre aktiviteter som ikke karakteriseres som undervisning, har du tillatelse til å bære dette plagget, sier 
Grøvan.