KrF vil ha åndelig omsorg på alle sykehjem

Årets første septembermorgen. Vi er på Ammerudhjemmet bo- og kultursenter i Groruddalen i Oslo. Det er valgkamp.

– Hei, Knut Arild heter jeg.

– Ja, det veit jeg, sier Tove Margrethe Solheim (78) og flirer.

KrF-leder Knut Arild Hareide har tatt med sin svenske partilederfelle i Kristdemokraterna, Ebba Busch Thor, til Kirkens Bymisjons sykehjem for å lære om åndelig omsorg.

Og for å komme med et politisk utspill. Mer om det om litt.

LES OGSÅ: – Pasienters åndelige omsorg neglisjeres

Åndelig omsorg

«Pasienters åndelige omsorg neglisjeres», lød overskriften i Vårt Land 7. august.

– Vi mangler kunnskap om hvordan vi skal møte pasienter fra andre kulturer og religioner, mente sykepleiestudent Hjørdis Finne.

Forskning fra VID vitenskapelige høgskole viste at et slikt tilbud gir mindre depresjon, smerte og dødsangst i livets siste fase.

Men dette har de visst lenge ved Ammerudhjemmet, som åpnet dørene i 1950.

– Vår tankegang er at man skal leve hele livet – også når man er gammel og syk. Vi vektlegger kulturtilbud, møter mellom ulike grupper og å være en del av lokalmiljøet. Og vi tar vare på folks fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov, sier virksomhetsleder Øyvind K. Jørgensen.

Derfor har Ammerudhjemmet ikke bare helsearbeidere i staben, men også en egen Bymisjonsprest og frivillighetskoordinator, for å nevne noen.

PODKAST: Berit Aalborg og Per Anders Hoel intervjuer Knut Arild Hareide i valgkampspurten

Verdighetsgaranti

Nå vil KrF gjøre dette til en nasjonal modell – og la det offentlige ta regningen for presten:

– Vi ønsker å gi alle et åndelig og kulturelt omsorgstilbud. Dette må bli en nasjonal modell. Vi vil ha dette inn i verdighetsgarantien. Beboerne skal ha et helhetlig tilbud. Det åndelige er en veldig viktig del av det, sier Knut Arild Hareide.

I 2009 ble den rødgrønne regjeringen, KrF og Venstre enige om å lovfeste eldres rett til en verdig omsorg. Verdighetsgarantien trådte i kraft i 2011.

– Betyr dette lovfesting?

– Slik det er her, bør det også være ved de offentlige og kommersielle sykehjemmene. Disse institusjonene skal ikke bare være institusjoner, men et hjem for hele mennesker.

– Er dette et forhandlingskrav? Dette står ikke på kravlisten dere kom med i sommer.

– Vi vil løfte dette. Dette er en tydelig del av vårt program.

– Vil dere legge penger på bordet?

– Ja. Vår modell vil gi støtte til det kulturelle og åndelige omsorgstilbudet. Sykehjemmene må ha fleksibilitet i hvordan de løser det.

LES OGSÅ: Bent Høie vil heve kvaliteten på lindrende behandling

Livssyn

Hva innebærer egentlig åndelig omsorg? Og hvorfor er det så viktig? Det har Øyvind K. Jørgensen og bymisjonsprest Jan-Bjarne Sødal gjort seg noen tanker om:

– Prester på sykehjem er viktig. Det store flertallet av beboerne har bakgrunn fra en kristen kulturkrets, men prester har ofte kompetanse på andre livssyn også, sier Jørgensen, og nikker til bymisjonsprest Sødal:

– Livets siste fase innebærer tap av vennekrets, funksjonsevne og selvbilde. Det som ga deg styrke før – åndelighet – blir enda viktigere. Det holder ikke bare å vite at noen er kristen, du må vite hvilken tradisjon de kommer fra, for eksempel. Å nynne en kjent melodi for dem, kan vekke til live minner og åpne for hele det åndelige aspektet, sier Sødal.

– Åndelighet er ikke bare livssyn, men eksistensielle spørsmål. Det handler om hva som er viktig for en person – livshistorie, verdier og livssyn, skyter Jørgensen inn.

De to håper å møte folk med bakgrunn fra andre kulturer på samme måte når det blir flere av dem ved hjemmet.

– Vår erfaring er at en mangfoldig stab, og kunnskap om ulike kulturer og religioner blir viktig, selv om ikke alle er opptatt av tro, sier Jørgensen.