– KrF-valget et «mysterium»

– Det er bortimot et lite mysterium hva som egentlig har skjedd, sier Bernt Aardal, valgforskeren som i en årrekke har gransket KrFs velgere og partiets grep om saker.

KrF gjorde mandag et historisk dårlig valg, med sluttresultat på 5,4 prosent ved kommunevalget.

Selv om Aardal mener KrFs dårlige grep om velgerne gir god grunn til nærmere gjennomgang fra valgforskere, fremhever han to mulige forklaringer:

• Samarbeidet med regjeringen trekker engasjementet mot søndagsåpent og for flyktninger i tvil.

• Homostriden i Den norske kirke rammer indirekte KrF.

LES MER: Ap og KrF sier ja til hverandre

Var vinner

Alt som kommentator hos NRK valgnatten, poengterte Aardal tidlig at KrF gikk mot et uventet dårlig valgresultat.

– I en valgkamp er det svært viktig for et lite parti å få vist frem saker som betyr mye for dem. Det gjorde KrF så til de grader. De fikk frem budskap mot søndagsåpent og i flyktningsaken.

– Men likevel gjorde partiet sitt dårligste valg. Det er spesielt. Ikke minst fordi partiet ble utpekt som en av valgkampens vinnere, forklarer valgforskeren.

Noe kan i følge Aardal skyldes valgdeltakelsen som ble lav, og kan ha rammet KrF merkbart.

– Et spørsmål ved dette valget var dessuten om Partiet De Kristne ville hente inn velgere fra KrF. Men det viser jo resultatene at de ikke har gjort, påpeker han.

LES MER: Ap + KrF kan bli nasjonal modell

TV-dueller

Dermed kreves det andre forklaringer. Aardal mener mye tyder på at KrF har strevd med å mobilisere velgere på flere felt. Men anledningene har definitivt vært der.

Ikke bare har KrF fått sine saker på dagsorden. De har også fått delta i en hel rekke TV-debatter og dueller.

– Men det kan hende folk ikke så mange av disse debattene lenger og blitt minnet om KrFs engasjement. Det er ikke lenger slik at disse debattene er så samlende for velgerne, sier Aardal, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Knut Arild Hareide kåret til valgkampens vinner

Makt-klister

Aardal tror KrF nå i større grad merker konsekvensene etter to år med den spesielle samarbeidsavtalen: De har et politisk samarbeid med Høyre/Frp, men skulle samtidig stå på utsiden av regjeringen.

– Det er en fare fore at velgerne assosierer dem med regjeringen likevel, påpeker Aardal.

For selv om velgerne klart støtter KrFs nei til søndagsåpent og engasjement for flyktninger, kan det faktum at de er støttepartier for regjeringen svekke kraften i KrFs engasjement.

– Velgere kan gjerne ha en moralsk indignasjon over søndagsåpent og flyktningsituasjonen, men få problemer med å støtte KrF fordi de anser partiet som en del av makten, sier Aardal.

[ Sjekk valgresultatene fra din kommune her! ]

Sekulær bølge

I starten av valgkampen presenterte Aardal og et forskerteam den store valgundersøkelsen. Et av funnene var at norske velgere er blitt tydelig mer sekulære.

Aardal sa til Vårt Land at dette ville bety en utfordring for KrF i velgerjakten.

– Er det denne sekulære tendensen som rammer KrF nå?

– Det skal man ikke se bort fra. På dette feltet er også homofilispørsmålet en «paradesak», som partier måles på. Den er også overskyggende i debatten foran kirkevalget.

Selv om den definitivt ikke har vært noen del av lokalvalgkampen, så ble homofilisaken gjennom den parallelle kirkevalgkampen til en gjenganger i mediebildet.

– KrF kan altså indirekte ha blitt rammet av homostriden i Den norske kirke?

– Den kan ha drevet KrF på defensiven overfor velgere som ved dette valget hadde interesse for dem på andre områder.

[ LES ALT OM VALGET HER ]

Debatt-sak

KrFs sluttresultat skal om to uker debatteres i partiets landsstyre. Samtaler Vårt Land hadde med sentrale KrF-aktører valgnatten, avspeilet forundring over stagnasjonen. Nettopp fordi KrF i forkant hadde markert saker som «fløyer» i partiet kunne samles om.

Spesielt gjelder det kampen mot søndagsåpent. Saken har i lang tid vært ansett som KrFs beste lim – samtidig som den kunne fange velgere både på blå og rød side i politikken.

Tungt å bære

Aardal tror KrF uansett strever med et identitetsproblem: Hvor sterkt skal partiet bredde seg, uten at det går på selve egenarten løs?

– Hva slags varsel er en stagnasjon til 5,4 prosent, to år før et avgjørende stortingsvalg?

– Partiet rammes på to måter: De må håndtere de ytre utfordringene og besvare spørsmålet om hva som ligger bak den nye tilbakegangen. I tillegg må man håndtere den indre utfordringen: Tilbakegang – når alt først så ut til å klaffe – er utrolig tungt å bære for et parti.