Nyheter

KrF uenig med SSB om kur mot synkende fødselstall

– Støtte til assistert befruktning kan øke fødselsraten, mener SSB-forsker. – Det blir å sette problemstillingen på hodet, mener KrFs Jorunn Lossius.

KrFs Jorunn Lossius er rykende uenig i SSB-forsker Janna Bergsviks forslag om å gi støtte til assistert befruktning for å øke fødselstall i Norge

– Hvis de som har behov for assistert befruktning får støttet slike behandlinger, har studier vist at det kan øke fødselsraten blant kvinner over 35 år, sier Bergsvik.

– Å snakke om bedre tilgang til assistert befruktning som en mulig løsning, er å sette problemstillingen på hodet, mener Jorunn Lossius, som er KrFs familiepolitiske talsperson.

Lavere fødselstall, viser studie

Mandag ble det nemlig lagt fram en rapport som viser rekordlave fødselstall i Norge. Fruktbarheten har falt hvert år siden 2009 og ble i fjor målt til 1,56 barn per kvinne – det laveste nivået SSB noen gang har målt.

Motvillige menn er en viktig del av årsaken, ifølge Institutt for samfunnsforskning.

Biologien skal ikke måtte vike

– De som strever med å få barn skal absolutt ha tilgang på assistert befruktning, det er opplagt. Men svaret på de rekordlave fødselstallene må være å tilrettelegge for at folk kan få barn når biologien ligger til rette for det. Vi kan ikke ha det sånn at biologien skal vike for samfunnets krav.

– Hvordan vil dere legge til rette for at kvinner skal få barn tidligere?

– Vi i KrF tror det handler om praktiske og økonomiske støtteordninger som gjør det mulig å få barn før man har mastergrad, hus og bil. VI har gang på gang økt barnetrygden, økt engangstønaden og vil fortsette å legge til rette for ordninger som sørger for at de som har jobbet lite før de blir foreldre ikke blir straffet av samfunnet.

– Likevel fortsetter fødselstallene å synke

– Ja, og vi må fortsette å jobbe med praktiske løsninger, men vi kommer ikke unna at det også handler om verdier.

Sterkere individualisme

Lossius peker på at i andre deler av verden blir familien verdsatt på en hel annen måte.

– I det norske samfunnet ser vi en mye sterkere individualisme, der flere mennesker har den innstillingen at de skal leve ut sitt potensial, og at det ikke nødvendigvis er forenelig med å få barn tidlig.

– Jeg tror vi må framsnakke familien og familielivet.

Her har samfunnet forandret seg mye på kort tid, mener Lossius.

– Jeg har selv to barn, og merker at kravene til foreldreengasjement har økt veldig sammenliknet med da jeg vokste opp. Barna blir fulgt opp på en helt annen måte nå, og det er kanskje ikke forenelig med å få mange barn.

Tidligere har Erna Solberg oppfordret det norske folk til å få flere barn. I gårsdagens Klassekampen sa Kjell Ingolf Ropstad at han ikke vil gi folk beskjed om hvor mange barn de skal ha.

Lossius er enig med partilederen sin.

– Vi vet jo at det fødes for få barn, og at det kan bli et problem på sikt. Men vi kan ikke forvente at folk skal ta hensyn til perspektivmeldinger når de planlegger familielivet sitt.

Tid eller penger?

Den nye studien viser at ikke alt handler om penger: der menn oppgir økonomiske spørsmål som grunn til å vente eller få færre barn, er det gjerne mangel på tid som skyldes at kvinner nøler.

– Kvinner står i et dobbelt press: På jobb er det forventet at de skal yte som om de ikke har barn, mens hjemme skal de yte som om de ikke er i jobb.

Løsningen er ifølge KrF å la folk jobbe mer deltid.

– Det skal ikke være noe skam ved eksempelvis å velge å jobbe deltid. Det skal være uproblematisk at noen i en fase av livet velger å jobbe mindre for å ta seg av barna.

LES MER:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Torgeir Holljen Thon

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter