Nyheter

KrF-slektning tilbyr både bønn – og øl

Det nederlandske kristenpartiet ChristenUnie står steilt på konservativ grunn, men har fått draget på nye velgere. Og i fjor ble det ikke ny regjering uten nettopp dem.

Bilde 1 av 5

Mens KrF har fjernet bekjennelsesplikt hos tillitsfolk, har nettopp bekjennelse og bønn sin selvsagte plass hos deres ukjente slektning i Nederland: ChristenUnie.

– Ja, bønn ved starten av de politiske møtene er en del av tradisjonen vår. Men oppskriften vår er å treffe folk i hverdagsliv med verdiene vi tror på, sier Dirk Albert Prins, en av de sentrale partifolkene i Zwolle, byen som er ChristenUnies utstillingsvindu.

Ved lokalvalgene i mars ble ChristenUnie nok en gang største parti i byen med 125.000 innbyggere i det nederlandske «bibelbeltet». Høsten i forveien tok partiet med 3,5 prosents oppslutning plass i den nederlandske regjeringen.

LES OGSÅ: Her er KrF-Hareides strategi for å løfte KrF

Maktparti

Det var etter hele syv måneder med regjeringsforhandlinger. For et protestantisk parti, med konservative røtter, var det nemlig ikke lett å forhandle regjeringsprogram i et land der aktiv dødshjelp er lov og annen verdipolitikk er svært liberal.

– Men ChristenUnie vinner på å vise seg som et slags venstrealternativ til de tradisjonelle kristendemokratene, som mer og mer er blitt et sentrum-høyre parti. Med tydelige verdistandpunkter er ChristenUnie et maktparti og balanserer politikk innad i dagens nederlandske regjering, forklarer dosent og statsviter Bram Mellink ved Universitetet i Amsterdam.

Bønn og bekjennelse

Spør man sentrale norske KrF-ere om søsterpartiet i Nederland, nevner de bare det store, kristendemokratiske CDA. ChristenUnie – med røtter i streng, protestantisk nederlandsk kristendom – har KrF-profiler knapt hørt om.

Likevel er ChristenUnie en slags ukjent fetter av vårt hjemlige KrF – partiet som nå jakter på en ny strategi etter valgkollaps i fjor. De er begge kristne partier – og moderniserer seg for å vinne verdiorienterte velgere som ikke nødvendigvis selv er kristne.

Over tid har norske KrF derfor fjernet bekjennelsesparagraf – og passet seg stadig mer for å blande kristendom og politikk. ChristenUnie gjør det motsatte.

– Bønn og bekjennelse har sin plass – selv om politiske konkurrenter gjerne bruker ryktet om streng kristendom mot oss, sier Dirk Albert Prins i lokalene til ChristenUnie i Zwolle.

Naboer i politikken

Vårt Land treffer ham i lokalpartiets hovedkvarter, få dager før lokalvalget. Prins – som selv takker av etter lang innsats i bystyret – sjekker regnjakkene med partiemblem før velgerbesøk ettermiddagstid.

Valgsakene handler mye om trygghet: Trygg oppvekst. Lærlingplasser lokalt. God skole. Men sak nummer én er «sikre gater», med underteksten: «Ikke bare politi – naboer skal kjenne hverandre».

– Nettopp nærhet og omtanke er profilen vår. Folk skal kjenne hverandre. Det er en verdi som er gått tapt i andre større byer – ikke minst Amsterdam. Her i Zwolle vil vi bevare nærheten, forteller Prins.

Som KrF i Norge jobber partiet for å bremse mer alkoholomsetning.

– Men er dere i stand til å stoppe søndagshandel?

– Her måtte vi gi oss litt, selv om vi er største parti. Vi måtte godta at bystyreflertallet ville utvide fra 12 til 17 søndager med handel i året. Det var en vanskelig sak for oss.

LES OGSÅ: Her skapes KrFs nye vei

Jesus og verdier

På lokalpartiets nettside er det tydelig tale om partiets verdiforankring: «I sitt liv viste Jesus verdier som lojalitet, kjærlighet, rettferdighet, forvaltning og respekt. Disse verdiene danner kjernen i et verdifullt liv for oss. Vi ønsker å gjøre disse verdiene sanne for alle i Zwolle».

Når bystyremedlemmer eller andre politikere i lokale ChristenUnie samles, åpnes møter med bønn og tekstlesning.

– Vi deler religiøse opplevelser. Og kan snakke om personlige ting som tynger. Det gjør oss sterkere sammen, sier Prins.

Og utad skal de samtidig være et moderne og hverdagslig parti:

– For noen år siden forsøkte vi å ta litt amerikansk lærdom av ny velgerkontakt og forsøkte å møte folk på en ny måte.

Pappaer med øl.

I vinter serverte eksempelvis ChristenUnie varm sjokolade til friluftsfolk, de samlet inn kassert elektronikk og arrangerte sine egne solidaritetsmarkeringer mot trafficking. Det siste handlet om omtanke for prostituerte.

Mer spesielt var opplegget med egne pappagrupper – der hovedaktiviteten var å brygge øl og etterpå møte forfatteren av en bok med navnet «Faderskapets hjerte». I følge invitasjonen på Facebook er det å brygge sitt øl «bare kult» og i pappagrupper «blir man tørst når det snakkes, derfor lager man øl og pølse».

– Noen av våre gamle velgere spør jo om hvordan det kan ha seg at kristne brygger øl. Og det vekker litt oppsikt, men det viser folk at vi er moderne, selv om klassiske verdier er gamle, forklarer Prins.

Ikke bredde

I partiets hovedkvarter i Amersfoort – en halvtimes kjøretur fra Zwolle – møter Vårt Land Floris Spronk og teamet hans av medarbeidere som bruker sosiale medier for å bevare velgere og jakte nye.

I følge Spronk og kolleger er Facebook og andre sosiale medier nå avgjørende viktig for mobilisering rundt det kristne partiet enn de klassiske avisoppslagene. Men ideen er at de i kontakt med velgere ikke skal bredde ut politikken for en hver pris, men sette verdistandpunkter først.

Og i den lokale valgkampen hjelper det godt at partiet har plass i landets regjering. Om ikke alt fra ChristenUnie er er like synlig, så gjør regjeringsdeltakelsen partiet viktigere blant velgere.

LES OGSÅ: Kamp om narkotikaliberalisering har nådd KrF

Ærlige tap

I hovedkvarteret rådgivere fra parlamentsgruppen på fem i Haag på plass denne dagen. Overfor Vårt Land legger de ikke skjul på at det lille kristenpartiet ofte havner ofte i tøffe tak med de andre regjeringspartiene: Det venstre-liberale D66, det liberale VVD, og kristeligdemokratiske CDA.

Denne våren har ChristenUnie jobbet for å få til familiepolitiske grep, en lov som forbyr halliker å tjene på sexhandel og å justere skatteordninger slik at de tjener familien. Men utad et ett sentralt: Som lite parti skal de være helt åpne og ærlige om hva de ikke får til. Ikke minst der de kolliderer med de mer verdiliberale spørsmålene.

Poenget er: Er man ærlige om tap, stoler folk desto mer på fortellingene om de seirene partiet faktisk har.

I vekst

– Mer enn å utfordre partnere, jobber ChristenUnie pragmatisk, sier dosent Bram Mellink ved Universitetet i Amsterdam.

Han viser til at i en regjering som administrer dødshjelp, kjemper det lille kristenpartiet ikke for å fjerne ordningen. Det bruker heller muskler på å få til bedre hospice-tilbud, avdelinger med lindring i livets sluttfase.

– Å politisere verdisaker vil bare sette samarbeid i fare. Men interessant nok går allianser innad på kryss og tvers. ChristenUnies motpol i verdisaker – venstreliberale D66 – er eksempelvis deres allierte i kampen for en friere migrasjonspolitikk, forklarer Mellink.

Valgeksperten mener ChristenUnie holder seg bemerkelsesverdig godt i en mer sekulær tid:

– Partiet vokser nå utenfor kjerneområdene sine i klassiske, kristne strøk av landet. Det er en ny tendens, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter