Politikk

KrF sitter igjen med smalt grunnfjell

I høst gjør KrF sitt retningsvalg. Trinn for trinn har partiet nærmet seg sperregrensen. Tallene kan tyde på at KrF må nå en mer mangfoldig kristen velgergruppe om de skal overleve.

I høst skal Kristelig Folkeparti treffe sitt samarbeidsvalg. Sentrum som reelt regjeringsalternativ er historie. Sp har valgt regjeringssamarbeid med venstresiden, Venstre med høyresiden – et alternativ som nå inkluderer Frp.

Det er lenge siden norsk politikk var delt i to så tydelige blokker. KrF står alene igjen på vippen i sentrum og kan avgjøre regjeringsspørsmålet.

LES OGSÅ: Den lange veien mot sperregrensen

Få «kan» KrF

Meningene er derfor mange om KrFs profil og hvilken side partiet bør velge – også blant egne tillitsvalgte og velgere. Nå er de som vil ha KrF inn i regjering mest høyrøstede. Da Ap snuste på 40-tallet ga den andre siden mer lyd fra seg.

Vårt Land har gjennomgått månedlige gallupsnitt som valgforsker Bernt Aardal har samlet siden stortingsvalget i 2001, samt tallmateriale professoren ved Universitetet i Oslo har samlet om kristen velgerdemografi. Vi lurte på:

• Hva fører typisk til økt oppslutning – eller fall?

• Hvor kan KrF hente nye velgere?

LES OGSÅ: Jakten på kristenvelgerne

Faller ved bråk rundt holdninger til homofile

De største månedsendringene på gallupene siden Erna Solberg dannet regjering i 2013 tyder på at KrF faller ved intern strid om holdninger til homofile og når de klistres til mørkeblå budsjetter. Partiet styrker seg når det markerer avstand til Frp om asyl- og innvandring og får profilert en bred merkesak som søndagsåpne butikker.

2014: KrFs største månedsbyks er fra 4,7 prosent i oktober til 5,9 i november 2014. Det kom etter et fall på 0,4 prosentpoeng. Denne perioden var preget av klinsj med Frp over den såkalte asylbarnsaken og den blåblå regjeringens første budsjett, som et skuffet KrF mente var ribbet for sentrumssaker og svært usosialt. I siste halvdel av november sa KrF seg fornøyd, etter å ha reversert kutt i hjertesaker og moderert skatteprofilen noe.

2015: KrF øker fra 5,3 prosent i februar til 5,5 i mars og 5,7 i april, før de faller igjen. Dette sammenfaller med Hareides kraftige korreks av Per Sandberg, som hadde sagt at KrFs politikk fører til rekruttering av ungdom til terror. I mai var partiet tilbake på 5,2. I november får KrF et solid fall fra 5,5 til 4,9 prosent. Igjen står asylsaken og statsbudsjettet på dagsorden. I møte med flyktningkrisen går KrF med på omstridte innstramninger i asylforliket.

2016: KrF synker gradvis 0,5 prosentpoeng fra juni til 4,5 prosent i oktober 2016. Da var det bråk i KrF etter at Knut Arild Hareide gikk i Pride-paraden i juni for å støtte ofrene i Orlando-massakren og lot seg intervjue i VG. Da Geir Bekkevolds vielse av et lesbisk par skapte bråk i midten av august i år, falt KrF på målingene i slutten av måneden.

2017: Etter en valgkamp preget av samarbeidsspørsmålet får KrF historisk lave 4,2 prosent ved valget i september. Det skjer etter at partiet hopper fra 4,6 til 5,1 måneden før – trolig på grunn enkeltmålinger som målte KrF feilaktig høyt.

Det siste er verdt å merke seg. Selv de største endringene mellom måneder, er små for KrF. Og selv om feilmarginene er langt mindre for målingssnitt enn enkeltmålinger, så hefter det også usikkerhet ved endringene her. Mønstrene er heller ikke entydige: KrF var i klinsj med Frp da de presset Sylvi Listhaug til å gå av i mars. Men det ga ingen utslag på gallupsnittet.

LES OGSÅ: Krisetall ryster KrF i viktige byer før lokalvalget

Etappene på KrFs vei mot sperregrensen

Valgforskerne Vårt Land har snakket med synes utviklingen over lengre tid er mest opplysende.

I september 2001 gjorde KrF sitt nest beste stortingsvalg med 12,4 prosent. Siden har pilene pekt nedover til dagens nivå rundt sperregrensen. Veien dit kan deles inn i faser.

Tiden i regjering med Venstre og Høyre kostet KrF nær halvparten av velgerne fra 2001. I 2005 fikk KrF 6,8 prosent. De nye velgerne de hadde vunnet i toppårene forsvant, forklarer valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Det var særlig sentrum/venstre-velgerne som takket for seg.

Siden har KrF nærmet seg sperregrensen trinn for trinn:

• Etter valget i 2005 veksler KrF mellom fem og seks prosent til og med stortingsvalget i 2009 på 5,5 prosent.

• Etter valget i 2009 veksler partiet mellom fem og fire prosent, klart mest på femtallet, fram til bunnoteringen 4,2 prosent ved valget i fjor.

• Høsten 2017 ser KrF tretallet og har siden ligget mellom fire og 4,2 prosent. Vedvarer mønsteret havner KrF fort under sperregrensen ved neste stortingsvalg.

– Årsakene kan være flere til at nedgangen har fortsatt. Én viktig årsak er at kjernevelgergruppen – de aller mest aktive kristne – har blitt mindre og eldre fra valg til valg. Dette er en strukturell, samfunnsmessig endring. Den tydeligste endringen i valgundersøkelsen fra 2013 var at velgerne ble mer sekulære, sier Johannes Bergh.

Det er velgerne som oppgir å være personlig kristne, kirkegjengere og medlem i en kristen eller religiøs organisasjon som regnes som mest aktive. Denne velgergruppen utgjorde i 2013 fire prosent av velgermassen. 47 prosent av dem stemte KrF.

LES OGSÅ: Boken som endret kirken,­ Ap og KrF

Har mistet grepet om stor gruppe kristne velgere

Valgforsker Bernt Aardal har imidlertid også samlet tall på partienes oppslutning blant «medlemmer av religiøse eller kristelige foreninger eller organisasjoner» over tid. Tallene er fra Valgundersøkelsen.

Dette er en mer mangfoldig kristen velgergruppe, som i 2013 utgjorde ti prosent av velgermassen. Her har endringene vært store over tid:

• I KrFs gullalder rundt år 2000 stemte godt over 50 prosent av disse på KrF. Det var første gang siden 1985. Det kan tyde på at KrF i toppårene ikke først og fremst nådde velgere som ikke var kristne, men at partiet favnet bredere i Kristen-Norge.

• Fra 2001 til 2005 stuper KrFs oppslutning i medlemskategorien fra 56 til 31 prosent. Da hadde ikke KrF sett 30-tallet siden midten av 1960-tallet. I 2009 er partiet helt nede i 25 prosent, i 2013 på 30. Kort sagt: KrF har siden valget i 2005 vært attraktive for et langt smalere kristent velgersegment. Spørsmålet er om det skyldes utviklingen i partiet eller blant disse velgerne – eller begge.

Her kan du lese mer om partipreferansene i denne velgergruppen og blant andre kristne velgere.

Er KrF i de tunge samfunnsendringenes vold, Johannes Bergh?

– Historiske utviklingstrekk og sekulariseringen av samfunnet er én forklaring. Håpet for KrF er at de igjen kan klare appellere til velgere utenfor egen kjernegruppe, og at det ikke er sikkert at samfunnsutviklingen fortsetter i samme retningen. Med økt innvandring har sekulariseringen stoppet opp i mange europeiske land. Ikke bare på grunn av muslimer, men også kristne innvandrere. De siste er en potensiell velgergruppe for KrF.

Artikkelen ble oppdatert 1. oktober.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk