KrF-Ropstad snakker ut - om seire, makt og tap

Om få dager kan Ropstad være statsråd i den utvidede Solberg-regjeringen. Da starter hverdagskampen for gjennomslagene som et splittet KrF har fått i et regjeringsprogram på 108 sider.

Under presentasjonen sammen med lederne i Høyre, Frp og ­Venstre sa Ropstad at «jeg er lei meg for» at KrF ikke vant frem med å endre paragraf 2c i abortloven. Men han var samtidig «stolt» over KrFs seierspunkter.

– Vi hadde aldri fått gjennomslag om tvillingabort, samt endringer om bioteknologiloven om vi var i en mindretallsregjering, uten flertall i Stortinget, sier han og peker på det avgjørende fremover:

I en flertallsregjering 
– som KrF nå omgjør Solberg-­regjeringen til – vil avtalte ­seiere være sikret gjennomføring på forhånd:

– Jeg er glad for at lands­styret synes totalpakken mot sorteringssamfunnet var god nok, sier Ropstad.

LES OGSÅ: Derfor stemte røde KrF-ere ja til Solberg-regjering

Det beste, likevel

Men det var med et nødskrik KrF god­kjente resultatet av forhandlingene. Landsstyret sa ja med 19 mot 17 stemmer.

– Blir ikke det svært krevende for regjeringsjobben at partiet fremstår så sterkt splittet?

– Ja, det hadde jo vært mye ­enklere om hele partiet klappet – og sendte oss inn i regjering. Men det vi ser, er de samme skillene som under fjorårets landsmøte. Og selv om mange var uenige i det som nå er KrFs vei, sa mange at denne plattformen likevel var det beste vi kunne oppnå og ga ros til forhandlerne.

Litt abort-selvkritikk

– Er det noe ved abortdebatten du tar selvkritikk for?

– At statsministeren ­åpnet for en mulighet, var noe vi burde­ ­gripe. Dette er blitt en stor d­iskusjon og jeg er lei meg for at den er blitt så splittende. Jeg ­hadde håpet vi kunne ha ­diskutert abort på en bedre måte og er sånn sett lei meg for å ha bidratt til at det er blitt slik.

– Hvilket gjennomslag i ­regjeringsprogrammet er du mest glad for?

– At vi skal gjennomføre en likeverdsreform for å gjøre hverdagen enklere for familier som har barn med spesielle behov. Og at barnetrygden økes, med 7.200 kroner for barn opptil seks år.

– Og hvilket tap er verst?

– At vi ikke lyktes med å ­reversere rusreformen.

LES OGSÅ: Listhaug fornøyd – KrF og Venstre tapte om kvoteflyktninger

Lørdags-polet

På et helt ­annet rusfelt – alkoholpolitikken – heter det i plattformen at regjeringen vil «videreføre ­hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk».

– Åpningstiden på Vinmonopolet skal forlenges til klokken 16.00 på lørdager. Det øker vel konsumet?

– Polet er et av de viktigste verktøyene i alkoholpolitikken. Vinmonopolet har bedt om å få ha åpent til klokken fire. I ­stedet for én time mer, forskyver vi salgstiden fra klokken 10 til 16. Dette handler også om å trygge Vinmonopolets rolle.

Bistand

Mens forhandlingene på Granavolden pågikk, kjempet både KrF-leder Knut Arild ­Hareide og andre aktører fra utsiden for et eget bistands­departement.

– Men hvorfor fikk ikke KrF gjennomslag for et slikt ­departement?

– Den saken er ennå ikke l­andet. De fire partiene er ­enige om hvilke prinsipper som skal være førende på bistands­feltet. Dernest vil utredninger av ­konsekvensene vise hva resultatet blir.

– Så saken bistandsdepartement er ikke utelukket?

– Ingenting her er helt lukket, svarer KrF-nestlederen.

LES OGSÅ: Hvem av disse blir KrFs nye statsråder?

Neste KrF-leder?

Da også stortingsgruppen godkjente ­Ropstad og de andre ­forhandlernes dokumenter, trakk Hareide seg som KrF-leder. Et ekstra landsstyremøte konstituerte Olaug Bollestad som fungerende partileder.

– Kan du være KrFs nye leder etter vårens landsmøte?

– I den situasjonen som KrF er i, er det riktig at partiet tar en runde om ledervervet. Så er jo valgkomiteen i arbeid og jeg skal gi mitt svar hvis jeg eventuelt blir spurt. Jeg er jo ikke blitt spurt ennå, svarer Ropstad.

Over helgen antas det at nye KrF-statsråder presenteres på Slottsplassen.