KrF: Overreaksjon

– Hvis kirkeasylordningen opphves og politiet går inn i det hellige rom med makt for å hente ut asylsøkere, kan være dråpen som får begeret til å renne over for KrF, sier Kåre Olav Solhjell, som har skrevet KrFs historie.

At hele samarbeidet med regjeringen sendes på båten tror han ikke, men han mener KrF kan bli nødt til å markere langt mer avstand fra regjeringens asylpolitikk.

– De kan se seg nødt til å bryte asylforliket med regjeringen, sier Solhjell.

Lørdag ble det kjent at regjeringen vurderer å skrote kirkeasylordningen, ved å endre et vel 22 år gammelt rundskriv som sier at politiet ikke skal hente ut asylsøkere med makt fra kirker. Justisdepartementet vil hindre at asylsøkere som skal sendes tilbake til Russland, kan unndra seg retur ved å søke tilflukt i kirker.

Solhjell mener dette kan bli en svært alvorlig sak for KrF.

– Om kirkeasylmuligheten opphves av en regjering KrF støtter asylpolitikken til, vil det være alvorlig for partiet. Dette blir raskt en symbolsak også blant velgerne, tror Solhjell.

LES OGSÅ: – Vi kaster ingen ut av kirken, sier biskop

Velgerreaksjoner

– Vil dere bryte samarbeidsavtalen dersom regjeringen opphever kirkeasylet?

– Kirkeasyl har aldri vært en del av samarbeidsavtalen, nettopp fordi KrF aldri ville gå med på det. Men jeg er overrasket over at regjeringen kommer med dette nå, når det er så mange andre, viktige problemer å ta tak i. Dette er en overreaksjon fra regjeringen, sier Hareide.

– Hvordan tror du det vil oppfattes av KrFs velgere om regjeringen dere støtter velger å oppheve kirkeasylet?

– Våre velgere vil oppfatte det negativt og det tror jeg regjeringen er fullt klar over. Foreløpig er dette et hypotetisk spørsmål, men vi følger dette nøye i partiet og har en fortløpende diskusjon, sier Hareide.

LES OGSÅ: Slik avsluttet Danmark kirkeasyl-ordningen

Stoler på kirken

Hareide understreker at han ikke mener at kirkeasyl er noen god løsning for de menneskene det gjelder. Likevel mener han det er helt gal om politikere skal blande seg inn og hente folk ut med makt fra et hellig rom.

– På 90-tallet var det mange som satt i kirkeasyl og mange menigheter opplevde at det ikke var en løsning. Erfaringene fra den gang har ført til at det i dag nesten ikke er noen som sitter i kirkeasyl. Det viser at kirkene klarer å begrense dette slev, sier Hareide.

– Men trenger vi kirkeasylordningen?

– Ja, vi trenger den som en sikkerhetsventil også i fremtiden. Det bør ikke være en utbredt ordning, men, ja, vi trenger den.

LES OGSÅ: Rømte fra mottakssenteret i Kirkenes – sitter i kirkeasyl

Prinsippfast

Også Venstre er skeptiske til regjeringens kirkeasylplaner.

– Nå har denne instruksen bestått siden 1993, så vi mener at vi fortsatt skal holde kirkerommet hellig, det er ingen grunn til å gjøre den endringen. Det er menigheten som må gjøre den endelige vurderingen, sier nestleder Ola Elvestuen til Aftenposten.

At asylsituasjonen nå er ekstraordinær mener Elvestuen ikke er grunn nok til å endre på kirkeasylordningen.

Følg oss på Facebook og Twitter!