– KrF og V viser ryggrad i drakampen om bistand

Vårt Land fikk mandag morgen bekreftet at kuttet på bistandsfeltet lander på 1,8 milliarder kroner – og ikke på 4,2 som regjeringen foreslo. Profilen skal være slik at de frivillige organisasjonene får beholde sin andel omtrent som nå. Dessuten jobbes det med en rekke forpliktende forslag som binder opp bistandspolitikk.

– Det er veldig positivt. Dette skal KrF og Venstre ha stor honnør for, at de står opp for bistanden i en tid hvor verden sjelden har hatt mer behov for den, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

– Er du likevel bekymret etter denne budsjetthøsten?

– Jeg er glad og lettet over det vi har sett fra en del av partiene, særlig KrF og Venstre. De har vist at de faktisk holder internasjonal solidaritet høyt. Det er en kjernesak for dem. Det er når vi prøves det kommer fram hva som er viktig for oss. Jeg er imponert. KrF og Venstre har ikke kjempet en enkel kamp, og har vist at de har ryggrad.

LES MER: Organisasjonene skal være reddet i bistands-thriller

Bekymret for 2017, 2018 og 2019

Jørn Lemvik, generalsekretær for Digni, er likevel spent hva det betyr at de frivillige organisasjonene får beholde sin andel omtrent som nå. Digni er paraplyorganisasjon for bistandsarbeidet til en rekke kristne organisasjoner og trossamfunn.

– Nå har sivilsamfunnsorganisasjonene 1,9 milliarder kroner, og jeg har forstått det slik at vi nå får 1,3 milliarder kroner. Det er 0,6 milliarder kroner i forskjell, sier han.

Lemvik understreker at det er fantastisk at KrF og Venstre har klart å få opp beløpet til bistand gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, men at det likevel blir et krevende budsjett for Digni og deres prosjekter.

– Vi må gjøre strakstiltak og fase ut noe av det vi hadde tenkt å gjøre. Min neste bekymring er hvordan dette vil se ut i 2017, 2018 og 2019, sier han.

Generalsekretæren i Digni mener at det trengs en debatt om sivilsamfunnsorganisasjonenes rolle.

– De siste ti årene har andelen som har gått via sivilsamfunnsorganisasjoner gått ned fra 20 prosent til fire, og nå tre. Jeg vil ta initiativ til at de frivillige organisasjonene samlet utfordrer til en debatt om sivilsamfunnsorganisasjonenes rolle i Sør, sier Lemvik.

Han kaller denne budsjetthøsten «sjokkbehandling».

– Jeg har hatt en del kontakt med Tyskland. Der skal så drastiske kutt som dette varsles to-tre år i forkant, slik at det er mulig å fase ut prosjekter. Det hadde vært mer redelig av regjeringen, og igjen av oss overfor våre samarbeidspartnere, å kunne gi beskjed i litt god tid.

LES OGSÅ: – Regjeringen kupper bistandspolitikken

Bærebjelke

Den endelige avtalen om statsbudsjettet mellom regjeringen, KrF og Venstre, blir lagt fram senere på dagen. Helland er spent på detaljene.

– Men jeg hører at sivilsamfunnsbevilgningen i stor grad er reddet inn igjen. Dette er de som jobber direkte med mennesker. I pengebeløp er dette lite, mindre enn 2 av 33 milliarder kroner, men denne bistanden har alltid vært en bærebjelke. Du får ikke utvikling uten folk.

Helland er også opptatt av hvordan langsiktig bistand kommer ut i avtalen.

– Kirkens Nødhjelp vil alltid være opptatt av langsiktig bistand. Selv om vi trenger mye penger til humanitær bistand, er det alltid billigere og bedre å forebygge, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Avhengige av hverandre

Men Helland ser også tegn i tiden som bekymrer, og viser til tendenser til at Norge ikke klarer å se ut over egne landegrenser.

– I verden har vi aldri vært så avhengige av hverandre som nå. Vår levestandard er tett knyttet til resten av verden. Det tror jeg vi av og til kan glemme.