KrF og SV kan gi partnere sjokk om barnetrygd

Uansett hvilken regjering KrF gir støtte til etter landsmøtet, kan den ha en kostbar fremtid i møte. I sitt ferske strategidokument, «Sammen for et varmere samfunn», varsler KrF at barnetrygden skal «økes kraftig».

Barnetrygden har ikke vært justert siden 1996 og er i dag 970 kroner måneden per barn. KrFs finanstalsmann, Kjell Ingolf Ropstad, vil ikke uttale seg om hvor sterk økningen bør bli.

– Vi jobber med modeller, sier han til Vårt Land.

LES OGSÅ: Kirken får 46 millioner mindre

Koster flesk

Men beregninger finnes alt i Stortingets «bunke» av budsjettspørsmål fra i fjor. SV gikk nemlig svært detaljert til verks og bestilte en rekke beregninger fra Finansdepartementet. Skal barnetrygden heves kraftig, ruller milliarder ut og vil skape bølger foran kommende budsjettavtaler:

En oppjustering bare med en hundrelapp alene ville kostet 1,55 milliarder kroner (alle størrelser er i 2017-tall). Skulle beløpet blitt hevet med 500 kroner, ville det kostet statsbudsjettet hele 7,76 milliarder kroner.

Bare en liten prisjustering av barnetrygden koster rundt 300 millioner kroner. Dersom politikerne i fjor skulle økt satsen med 10 prosent, ville kostnaden vært på 1,506 milliarder kroner.

Regningen for å ta igjen det tapte, er stor: Om politikerne bestemte seg for å prisjustere dagens barnetrygd for perioden 1996-2018, ville merutgiften vært på 8,428 milliarder budsjettkroner.

KrFs nye satsing

I fjor fikk ikke vippepartiet KrF gjennomslag for oppjustering av barnetrygden i budsjettavtalen med de blåblå. I sitt alternative budsjett gikk KrF bare inn for en prisjustering til en pris av 300 millioner.

Men nå skal det bli nye takter: I strategidokumentet landsstyret vedtok like før partileder Knut Arild Hareide talte om et ja til Ap og Sp, varsler KrF kraftig økning.

Et splittet KrF sa dessuten alt på landsmøtet i 2017 ja til kraftig økning– for så å skattlegge den. I debatten ble «økning» omtalt som fem eller syv milliarder kroner.

– Hvor mye ønsker KrF å øke det månedlige beløpet?

– Det kan jeg ikke si noe om nå. Vi jobber med alternativer. Grunnen til at vi vil gjøre dette, er også en viss selvkritikk for at beløpet er blitt stående stille. Dette er en dyr satsing, men den vil virke mot barnefattigdom og styrke barnefamiliers økonomi, svarer Ropstad.

LES OGSÅ: Muslimsk dialognettverk får støtte

For røde – og blå

Skal økning av barnetrygden bli politikk, må KrF enten vinne gjennom budsjettforlik eller i en regjeringsplattform. Dersom KrF velger å forbli på ikke-sosialistisk side under det ekstraordinære landsmøtet 2. november, vil Høyre, Frp og Venstre møte kravet.

Dersom KrF derimot skifter side, må Ap og Sp bidra til å gi KrF gjennomslag. På rødgrønn side har KrF en alliert: SV har heving av barnetrygden som et hovedkrav for å støtte en ny regjering. Økning av trygden var en hovedsatsing i SVs alternative budsjett i fjor. Der satte partiet av 1,8 milliarder kroner til formålet.

LES OGSÅ: Foreslår tidenes høyeste bistand

Beskjedent?

– Var beløpet så «beskjedent» fordi også SV innser at kostnaden med å innhente etterslepet er for stor?

– Nei, det er nettopp fordi SV ønsker en gradvis opptrapping og vil gjøre dette skrittvis over fem år. Da vil trygden være på det ideelle nivået om ordningen hadde vært prisjustert fra 1996 og til nå, svarer SVs finanstalskvinne, Kari Elisabeth Kaski.

– Om makten tipper til rødgrønn side: Hvor stor er egentlig realismen i at Ap godtar et stort løft for barnetrygden?

– Da vi satt i regjering sammen, var Ap ganske avvisende til forslaget. Derfor har SV vedtatt dette som et av hovedkravene foran forhandlinger med en regjering. Derfor er det positivt om KrF endrer kurs og vi kan gi hverandre drahjelp. Dessuten opplever vi at Ap i høst ikke har vært så avvisende som før, svarer Kaski.