KrF glemte ateist-asylantene

– Ateister har ikke vært et tema i denne runden, men i teorien gjelder jo de samme prinsippene også for denne gruppen, sier Geir Toskedal, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti (KrF).

Tirsdag forrige uke meldte Vårt Land at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, etter to år med tautrekking, var blitt enig om hvordan påståtte konvertitter som søker asyl skal behandles.

Tiltakene skal sette asylapparatet i bedre stand til å forstå trosdimensjonen i slike s­aker og handler i hovedsak om at Utendingsdirektoratet (UDI) og Ulendingsnemnda (UNE) skal lytte mer til stemmer fra Tros-Norge.

LES MER: Biskop engasjerte seg for asyl-konvertitt

Ukjent problem

Men ingen humanistiske organisasjoner vil bli konsultert.

– Utgangspunktet for disse avtalepunktene er rapporter og bekymringsmeldinger om kristne som blir forfulgt på bakgrunn av sin tro hvis de returneres, sier Toskedal.

Han er ikke kjent med at ikke-troende står ovenfor den samme utfordringen.

– Vi er det eneste partiet som har tatt tak i denne saken, og jeg har ingen informasjon om at personer med andre livssyn enn kristendommen er blitt forfulgt.

LES MER: Kirken har ikke veto i konvertittsaker

Ber om solidaritet

– Har dere på noe punkt diskutert hvorvidt Human-Etisk Forbund også burde ha jevnlige møter med asylapparatet?

– Det har ikke vært naturlig i denne runden. Vi har konsentrert oss om de gruppene vi er blitt varslet om. Det er hovedsakelig kristne miljøer, menighet og støttegrupper som har tatt kontakt.

– Jeg skulle ønske politikerne tenkte på at Norge og verden er større enn kristendommen. Både muslimer, ikke-troende og andre grupper risikerer represalier for sitt livssyn i enkelte deler av verden, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund (HEF), Bente Sandvig.

Nå håper hun på støtte fra ­Kirke-Norge.

– Jeg håper kirken stiller seg solidarisk til hele Livssyns-Norge, for dette er et overordnet og prinsipielt spørsmål.

Og HEF har grunn til å være bekymret. Ifølge rapporten «Freedom of thought» fra 2015 straffes apostasi (frafall fra religion) i 19 land, 12 av dem med­døden. I tillegg har Pakistan dødsstraff for blasfemi.

Det er organisasjonen Humanist and Ethical Union (IHEU) som står bak rapporten.

LES MER: Pinsevenner vitnet – konvertitt får bli

Liten gruppe

– Vi har noen som hevder å være ateister og som på bakgrunn av det har søkt asyl, men det er få, sier seksjonssjef i Utlendingsnemnda, Lars Erik Andersen.

Han forteller ikke-troende står i like stor fare som kristne konvertitter.

– Disse sakene stiller seg ganske likt med dem som søker asyl på bakgrunn av at de har konvertert til kristendommen, fordi det er frafallet fra for eksempel islam som kan være farlig, ikke konverteringen i seg selv.

LES MER: Vil snakke med Solberg om konvertitter

Regimekritikk

Andersen forklarer at konvertering eller mangel på tro ikke automatisk utløser en rett til beskyttelse.

Selv har han ansvar for iranske asylsøkere, og forklarer situasjonen i landet slik:

– Iranske myndigheter er ikke interessert i folks private sfære, og religion anses som en del av den. Det er først når enkeltpersoner mobiliserer mot regimet at myndighetene blir interessert.

Han mener mye av jobben til UNE handler om å vurdere hvordan søkeren faktisk vil uttrykker sitt livssyn.

– En forkynnende kristen ­eller andre som tydelig taler imot islam, kan være en trussel mot regimet. Da kan det bli farlig.

Sandvig i HEF mener ikke at det skal spille noe rolle hvor høyt man snakker eller fronter sitt livssyn.

– Jeg oppfatter at det er i strid med våre menneskerettslige forpliktelser. Det står tydelig i menneskerettskonvensjon at du skal ha rett til å ytre og uttrykke deg.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!