Den profilerte høyrepolitikeren ble landets første stortingskvinne med pakistansk bakgrunn da hun ble valgt inn på tinget som 20-åring i 2001. Nå sender hun en klar utfordring til sitt eget parti: Regjeringen må sikre at særlig muslimske ledere har kunnskap om norsk språk og samfunn. Hun har to forslag:
• Obligatorisk kurs i norsk språk og samfunnsforhold for religiøse ledere som kommer fra utlandet med arbeidsvisum for å arbeide i norske menigheter.
• At Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Oslo starter samarbeid for å bygge en imamutdanning.
LES OGSÅ: – Imam-utdanning først om flere tiår
Gjelder alle
– Vi har hatt import av imamer i mange år. Problemet er at norske myndigheter ikke har stilt krav. De har ikke sagt at «når du skal være øverste ansvarlige for en menighet i Norge, og veileder for andre mennesker, er det viktig at du har et minimum av norskkunnskap og samfunnskunnskap, slik at du gjennomfører oppgaven på en god måte», sier Rafiq, som i dag er vararepresentant til Stortinget og medlem av Høyres mangfoldsutvalg.
Kurs i norsk språk og samfunn må gjelde også andre trossamfunn enn de muslimske, understreker hun. Den katolske kirke har eksempelvis mange prester som kommer fra andre land enn Norge.
– Lederne skal være her i ganske mange år. Det er sunt at de ikke blir isolert i trossamfunnet de kommer til. Men hvis et slikt kurs kun er frivillig, er det ikke mange som vil ta det.
LES MER: Nye «drivhus» skal hindre radikal islam
Imamutdanning
Rafiq etterlyser også at myndighetene, med kunnskapsdepartementet i spissen, legger en langsiktig plan for en norsk imamutdanning. Hun mener Universitetet i Oslo er en naturlig samarbeidspartner.
– Vi må begynne å snakke om det nå, og de som sitter med kompetansen må ta tak i saken. Jeg har stor tro på hva Torbjørn Røe Isaksen kan få til her. Høyre er dessuten et kunnskapsparti, og det bør gjelde også dette området, sier Rafiq.
I Vårt Land sist uke uttalt profilerte norske muslimer at de så det som urealistisk med norsk imamutdanning med det første. Rafiq mener det er for defensivt å overlate saken til kommende generasjoner.
– Dette er litt av den samme problemstillingen som vi ser med lærerutdanningen. Skal vi få norske imamer, må vi tilrettelegge, og gjøre det til status å velge det. Muslimer som er født og oppvokst i Norge må gis valgfriheten til å ta en imamutdanning i Norge, og må se at dette gir en akademisk grad som de kan gå videre med, og som gir dem flere yrkesmuligheter i fremtiden.
LES OGSÅ: – En imamutdanning ville ikke gjort islam norsk
– Forebygger konflikter
Hensikten med forslagene, er å skape bedre integrering og å forebygge religionskonflikter.
Rafiq peker på at imamer har en sentral rolle i menighetene. Imamens råd lyttes til blant annet i kulturkonflikter knyttet til unges valg av livsstil, utdannelse eller ektefelle.
– Særlig hos foreldregenerasjonen er imamens råd og standpunkt ofte viktige. Da er det et problem hvis han ikke kjenner det norske samfunnet godt.
– Norske bedrifter henter også ledere utenfra. Hvorfor særbehandle de religiøse?
– Fordi de er åndelige ledere for andre, mennesker som kanskje er i en vanskelig fase i livet. Vi lever dessuten i en tid der vi har en rekke utfordringer knyttet til religion. For å forebygge konflikter, er det viktig med ledere som kan formidle religionen sin, og ta del i viktige samfunnsdebatter. Men på den muslimske siden har vi ikke hatt gode nok ledere.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Farvel til presteutdanning
Regjeringen har helt siden 1800-tallet hatt ansvar for å drifte presteutdanningen ved Universitetet i Oslo. Praktisk-teologisk seminar har vært direkte knyttet til Kulturdepartementet. Men etter selvstendiggjøringen av Den norske kirke har regjeringen uttalt at det ikke lenger er naturlig at staten er ansvarlig.
– Stenger ikke dette for at regjeringen involverer seg i en imamutdanning?
– Jeg blander meg ikke i hva kulturministeren gjør med presteutdanningen. Det viktige her er at regjeringen, i samarbeid med Universitetet i Oslo, nå må komme i gang med et prøveprosjekt.
LES OGSÅ: Imam er ingen beskyttet tittel