Krever gebyr på døden

– Å innføre et gebyr på slike attester er urimelig. Dette er det samme som å skattlegge døden, sier en opprørt generalsekretær i Senior Norge, Knut Chr. Høvik.

Nå ønsker Solberg-regjeringen å «gebyrlegge domstolenes utstedelse av skifte- og uskifteattester og fullmakt ved privat skifte».

I dag er disse attestene gratis. Nå mener justisminister Sylvi Listhaug (Frp) at de skal koste 1.130 kroner.

LES MER: Munch og filosofien om døden

Disponere dødsbo

Når en ektefelle dør, må gjenlevende ektefelle ta stilling til om han/hun vil foreta arveoppgjøret etter ektefellen med én gang – det heter skifte, eller om lengstlevende vil utsette arveoppgjøret ved å sitte i uskiftet bo.

Uskifte innebærer at skiftet etter førstavdøde helt eller delvis utsettes og at lengstlevende nærmest får full disposisjonsrett over eiendelene og midlene som overtas i uskifte.

Skifteattesten er det sentrale dokumentet ved privat skifte av dødsboer. Før arvinger kan disponere over et dødsbo må de ha en slik attest som legitimerer dem som arving i boet.

Koster staten

Konkret ønsker justisminister Sylvi Listhaug (Frp) å endre rettsgebyrloven. I forslaget som nettopp er sendt på høring, forklarer Listhaugs departement hvorfor gebyret på 1.130 kroner innføres:

«Det betales i dag gebyr for tjenestene domstolene yter ved offentlig skifte. Departementet mener at det også er rimelig om publikum og brukere av domstolene betaler et gebyr tilsvarende de kostnader staten har ved å utstede skifteattest, uskifteattest og fullmakt ved privat skifte, selv om tjenestene ikke kan velges bort. Tjenestene er klart definerte myndighetshandlinger som har et visst servicepreg, og statens ressursbruk og kostnader ved å levere tjenestene er ikke ubetydelige.»

40 millioner

Domstoladministrasjonen opplyser at årlig blir det utstedt om lag 35.000 attester ved norske domstoler. Dermed vil Solberg-regjeringen sikre seg en samlet inntekt fra gebyrinnføringen på vel 39,5 millioner kroner.

– Regjeringen skal dra inn rundt 40 millioner i en ny skatt som i hovedsak rammer de eldste, og i denne gruppen er det mange med dårlig økonomi, opplyser generalsekretær Høvik i Senior Norge.

Høvik varsler at organisasjonens ressursgruppe for jus og økonomi vil se grundig på forslagene, for Senior Norge vil sende inn høringssvar selv om de ikke står på listen over høringsinstanser. Justisdepartementets høring er kort, svarene skal være inne innen 15. mars.

LES MER: Alkofrislipp sender folk i døden

Rundskriv

Justisdepartementet opplyser at det nye gebyret er hjemlet i et rundskriv som sist ble revidert av finansminister Siv Jensens (Frp) departement i 2015. Her står det at «Gebyrordninger kan etableres når det offentlige utfører en klart definert tjeneste overfor betaleren og det ikke betales for noe annet eller mer».

I det samme rundskrivet minner finansminister Jensen om at «Betalingen skal ikke overstige kostnaden ved å produsere og levere tjenesten».

Øker årlig

Attestgebyret er satt til 1.130 fordi det er dagens nivå på rettsgebyret. Allerede nå varsler Listhaug at attestgebyret vil øke i årene som kommer:

«Det tas sikte på årlige justeringer av rettsgebyret slik at gebyret for domstolens tjenester vil følge disse endringene.»

Justisminister Sylvi Listhaug ønsker at endringen av rettsgebyrloven trer i kraft allerede 1. juli.