Krever ettervern for barnevernsbarn

– For oss som har vært i barnevernet i mange år, er barnevernet våre omsorgspersoner, og da er det uansvarlig å slippe oss helt løs på 18-årsdagen, sier Vilde Adolfsen, leder i Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB).

Hennes forening og Fellesorganisasjonen (FO) har startet en underskriftskampanje de kaller «Takk Mamma», der de krever at barnevernsungdom får rett til ettervern fram til de fyller 25 år. Kampanjen ble lansert i juli og har foreløpig 14.000 underskrifter.

Ulikt tilbud

I dag har barnevernet plikt til å vurdere hvorvidt ungdommer har krav på ettervern når de blir myndige, men praksisen varierer stort i ulike deler av landet.

– I dag står disse ungdommene uten rett på hjelp inn i voksenlivet. Det er et svik fra samfunnet, mener Freddy André Øvstegård, som er stortingsrepresentant for SV.

Han og SV fremmer forslag om å lovfeste rett til ettervern i den nye barnevernsloven, som skal ut på høring i høst.

For tidlig å si ha regjeringen skal gjøre

Ettervern er viktig, og regjeringen prioriterer det, mener Tom Erlend Skaug (H), statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet. Han vil imidlertid ikke kommentere om SVs forslag er en god idé siden regjeringen er i gang med en fullstendig gjennomgang av barnevernsloven.

– I vår gjennomgang vil det være naturlig å vurdere regler for ettervern, men det er for tidlig å si hva vi skal gjøre.

LES MER: Ikke godt nok ettervern 

Med halen mellom beina

Vilde Adolfsen har selv bakgrunn fra barnevernet, og mener at hennes historie er typisk. Da hun fylte 18 var hun «klar til å rømme landet» og flyttet på egen hånd til Spania. Men hun visste ikke hvordan hun skulle betale regninger eller vaske gulvet.

Etter hvert ba hun sin gamle saksbehandler om hjelp.

– Jeg måtte gå med halen mellom beina. Det kan føles som et nederlag, sier Adolfsen.

I dag møter hun en omsorgsperson fra barnevernet ukentlig.

– Mange 18-åringer føler behov for å løsrive seg, men rundt 20–21-årsalderen føler mange barnevernsbarn behov for å vende tilbake og søke oppfølging, sier Adolfsen.

Foreningen hun leder – LFB – legger vekt på at ettervernet skal være fleksibelt. De mener ungdommene skal kunne oppsøke, bryte og gjenoppta kontakt så mye de vil fram til de er 25.

– Ettervern skal ikke være en tvang, men en rettighet, mener Adolfsen.

Forebyggende tiltak

SV-politiker Freddy André Øvstegård ser på ettervern som et forebyggende tiltak for samfunnet.

– Mange barnevernsungdommer havner på skråplanet og blir avhengige av hjelp fra det offentlige senere i livet. Hvis de får hjelp fra ettervernet, kan vi unngå dette, sier Øvstegård.

SV foreslår nå en pakke med barnevernstiltak, der ettervernet er høyt prioritert. Partiet vil gi barnevernet flere midler og vil sette en grense for hvor mange barn en saksbehandler kan ha ansvar for.

– Viktigste er reellt tilbud

Også statssekretær Skaug er enig i at alle bør få tilbud om ettervern.

– Det viktigste er at de får et reelt tilbud. Mange velger i dag å takke nei, og det kan ha noe med måten det tilbys på.

Statssekretæren peker også på regjeringens arbeid med å styrke barnevernet.

– Vi jobber med et langsiktig utviklingsprogram for tiltak, der ettervernet er med. Vi gjør et historisk kompetanseløft i barnevernet, og prøver også å få bukt med variasjonene innenfor barnevernet. Kapasitet er svært viktig, og det kommunale barnevernet har fått 1.100 nye stillinger de siste årene, sier Tom Erlend Skaug.