Krever at undervisning tilpasses reising

Mandag overrakte Knut Vollebæk tater-/romanifolkutvalgets utredning til statsråd Jan Tore Sanner.

Dagen etter den store dagen var det duket for et seminar om veien videre i en smekkfull sal på Litteraturhuset i Oslo.

Tilrettelagt undervisning

Foran blant annet statssekretær­ Anne Karin Olli fra Kommunal-­ og moderniseringsdepartementet, leder Holger Gustavsen i Taternes landsforening opp en hjertesak:

– Omreisende handel og håndverk er en viktig del av kulturen vår. Dagens skolesituasjon hindrer oss i dette. Ungene nektes ofte fri. Vi har kjempet for tilrettelagt undervisning, men møter­ motstand fra skolevesene­t og ­departementet. Vi trenger strakstiltak. Ellers kommer vi til å holde de samme talene om at ungene mangler skolegang om 50 år.

Utvalgsmedlem Johanne Bergkvist fra Romanifolkets Riksforbund viste til vellykkede forsøk med at elever kan ta med seg ­læremidler på reise, da Vårt Land snakket med henne mandag:

– Det handler om oppfølging fra skolen, som krever penger og politisk vilje.

Som nasjonal minoritet har man rett til å vedlikeholde egen kultur.

LES MER: Håper datteren kan bli en stolt tater

Delte syn

Vollebæk-utvalget­ skriver at det er «uvisst hvor mange som i dag ønsker å reise­ med barn i perioder utover skolens­ ferier». I forbindelse med utredningen intervjuet Monica Five Aarset­ og Ragnhild Norvik en rekke representanter fra romanifolket. De to utvalgsrådgiverne identifiserte tre syn i studien «Situasjonen i dag»:

• Ønsker fortsatt å reise utenom feriene, men mener det må utvikles løsninger for fjernundervisning.

• Reising må tilpasses skolen og begrenses.

• Skolegang må prioriteres foran reising.

Samtidig varierer det sterkt om og hvordan skolen legger til rette for skolebarna som tas ut, heter det i utredningen.

Vollebæk-utvalget slår fast at det er det offentliges ansvar å påse at barna ikke blir stående uten et opplæringstilbud.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Skolen viktigst

Aarset har ikke inntrykk av at det er «så veldig mange som tar barna ut av skolen utenom feriene i dag».

– Veldig mange er opptatt av at skolen er det viktigste. De viser til foreldregenerasjonens uheldige situasjon, sier hun.

Dag Ellingsen ved Arbeidsforskningsinstituttet har sammen med Siw Beate Lilleaas kartlagt utdanningsnivået blant tatere/romanifolk født mellom 1956 og 1970 og som står oppført i arkivet til Norsk misjon blant hjemløse, fornorskingspolitikkens lange arm.

• Snaue én av fem har tatt videre­gående eller høyere utdanning, mot 70 prosent i resten av befolkningen.

• 57 prosent har grunnskole som høyeste utdanning.

• 23 prosent faller innenfor ­kategorien «ingen/uoppgitt».

Flere representanter for tatere/­romanifolket Vårt Land har snakket med mener dette sier noe om utdanningssituasjonen for gruppen som helhet.

LES MER: – 20 000 er ikke nok for et ødelagt liv

Tilbakeholdne

Aarset slet med å få nok foreldre med skole­barn til å snakke om temaet. Mye av dataene hun har, er fra folk som ikke selv har skolebarn, men som forteller om andres erfaringer.

– For noen organisasjoner er det en viktig kampsak. Da synes andre det er vanskelig å si høyt at de er uenige, sier Aarset.

Men noen unnlater å reise av frykt for barnevernet, påpeker rådgiveren.

– Det går rykter om at barnevernet kontaktes om du søker om mer enn to uker, sier hun.

En stor mistillit til det offentlige som følge av politikken som har blitt ført, er et sentralt funn i utredningen.

Få søknader

Skolelederne melder i liten grad om fritakssøknader i forbindelse med reising, ifølge utredningen. Noen skoler peker på generelt fravær som det største problemet.

Statssekretær Olli lovet å ta spørsmålet opp med departementet, men kunne ikke love mer.