Nyheter

Krever at mer repareres som Ellens gamle komfyr

Ellen Tangens komfyr har vart i 44 år. Organisasjoner vil at Norge skal stoppe import av varer som ikke kan repareres.

Ellen Tangens komfyr har vart i 44 år. Den er av merket KPS, en forkortelse for Karl Pettersens Sønner A/S. KPS var Norges største produsent av hvitevarer i 1950- og 1960-årene, ifølge industrimuseum.no.

– Den er fortsatt i bruk. Det er ikke noe kluss med den, forteller Tangen som bor i Lørenskog.

For noen år siden måtte hun skifte en plate i komfyren. Det gjorde mannen hennes, men det var en liten utfordring å få tak i ny plate, sier Tangen:

– Det var enklere å få tak i forskjellige reservedeler før. Det er litt ubehagelig at det nå er blitt slik at alt skal kastes, forteller hun til Dagsavisen.

Sterk avfallsvekst

Tall som Statistisk sentralbyrå la fram i fjor, synes å bekrefte denne observasjonen. Bare mellom 2012 og 2017 økte de samlede årlige avfallsmengdene her til lands med nær 1,3 millioner tonn, eller hele 12 prosent. Fra 2017 til 2018 stod avfallsmengdene på stedet hvil, ifølge oppdaterte SSB-tall fra april i år.

Nordmenn kan ikke fortsette å kaste så mye, hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet.

– Vi er overbeviste om at 
sirkulærøkonomien må få en større plass dersom vi skal klare å skape et bærekraftig samfunn, sier Jan Olav Andersen, som er leder i EL og IT Forbundet.

– Klarer vi å utvikle gjenbruk- og resirkuleringsløsninger i stor skala, ligger det også muligheter til grønn verdiskaping og arbeidsplasser i Norge i det, fortsetter Andersen.

Billigere reparasjon

Jørn 
Eggum i Fellesforbundet er enig.

– Om vi skal lykkes med å utvikle samfunnet i en mer bærekraftig retning, så må regelen bli at tilnærmet alt enten skal kunne repareres eller omdannes til nye produkter, sier Eggum.

Sammen med EL- og IT Forbundet og Naturvernforbundet krever Fellesforbundet nå at det blir gjennomført en rekke tiltak for å gjøre reparering langt mer vanlig:

Det skal bli billigere å reparere ved å utrede både nullmoms på reparasjoner og statlige tilskudd ved reparasjon av enkelte varer.

Det skal bli lettere å reparere ved å stille krav til produsentene om at reservedeler skal være tilgjengelige til enhver tid.

Reklamasjonstiden må øke ut over to år, som ofte er det vanlige i dag, til at den står i stil med 
antatt levetid på hvert enkelt produkt.

En nasjonal strategi for flere reparasjoner, økt gjenbruk og forlenget levetid på ting før de gjenvinnes.

Smarttelefoner

Hva bør repareres, som ikke blir det i dag?

– Klær og sko og elektronikk som smarttelefoner og PC-er, er gode eksempler på ting kastes fort selv om de kunne vært brukt i mange år til, svarer Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

– Hva vil vi kunne oppnå hvis tilnærmet alt blir reparert eller omdannet til nye produkter?

– Da får vi ressursene inn i en sirkel som gjør at det blir mindre avfall, og et betydelig potensial for arbeidsplasser, verdiskaping og bedre ressursutnyttelse. Men ting må lages for å vare og slik at de kan gjenbrukes, svarer Eggum.

– Tredoblet ressursbruk

– Vi tror Norge er klar for å ta vare på tingene sine, men regjeringen må legge bedre til rette for det, sier Lundberg i Naturvernforbundet.

– Dere krever produkter som lett skal kunne repareres, reservedelslagre og lengre reklamasjonstid. Mener dere også at produkter som ikke oppfyller disse kravene, ikke skal kunne selges i Norge?

– Ja, i ytterste konsekvens vil det være naturlig å vurdere. Vi som samfunn kan ikke importere forbruksvarer med et høyt klimagassutslipp, fraktet fra andre siden av jordkloden, som kun holder en kort periode. Det er ikke en bærekraftig utvikling. Her har vi som samfunn og den enkelte forbruker et ansvar, sier Jørn Eggum.

LES MER OM TEMAET

Toppsjef oppfordrer til gjenbruk, ikke forbruk

Helle Marie Larsen handler bare brukt

Dette er fordelene med å bytte klær

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter