Krever at Israel annekterer Vestbredden

Den omstridte uttalelsen ble vedtatt søndag av Likudpartiet øverste organ, sentralkomitéen.

Her bes partiets valgte ledere om å jobbe for å tillate uhindret nybygging på Vestbredden, samt for at israelsk lov og styresett skal gjelde i samtlige områder med israelsk bosetting.

– Dette vitner om at høyrefløyen i israelsk politikk har fått langt større selvtillit etter at Donald Trump kom til makten, mener Midtøsten-forsker og professor ved Universitetet i Oslo, Hilde Henriksen Waage.

LES OGSÅ: President Donald Trump har fått verdens ledere mot seg, men anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad blir møtt med jubel blant hans kristne og jødiske tilhengere.

Med kraft

De israelske bosettingene på Vestbredden er internasjonalt ansett for å være ulovlige, og mange av dem regnes også som ulovlige etter israelsk lovgivning. De regnes som en av de største hindringene med tanke på å løse konflikten i regionen.

Selv om vedtaket fra sentralkomitéen ikke er bindende for Likuds medlemmer i regjeringen og det israelske parlamentet, kan det ha betydelig politisk kraft, melder israelske kommentatorer.

Både Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, og flere andre regjeringsmedlemmer tilhører partiet Likud, der flere allerede har markert sin støtte til vedtaket. Blant dem er Jerusalems ordfører Nir Barkat, samt tre av ministrene i Netanyahus regjering.

Netanyahu selv har hittil ikke kommentert vedtaket. Han uttalte i fjor at han grunnleggende var for en tostatsløsning, men at situasjonen i regionen ikke var moden for dette. Samtidig har han fortsatt bosettingspolitikken. Han forsøkte heller ikke å hindre det siste partivedtaket, skriver Haaretz. 
Avisen viser til at han tidligere har motsatt seg at partiorganer skal votere over omstridte spørsmål, men at han den siste tiden har vært opptatt av å blidgjøre høyre­fløyen i eget parti.

LES OGSÅ: Derfor jubler de for Jerusalem

Vann på mølla

Israelsk politikk har tatt en dreining etter at Trump kom til makten i USA og anerkjente Jerusalem som hovedstad, sier Hilde Henriksen Waage:

– Krefter på den ytterste høyre­siden i israelsk politikk har fått vann på mølla.

Selve innholdet i resolusjonen er gammel Likud-politikk, bemerker hun.

– Dette har alltid vært Likud-partiets mål: fra de vant valget i 1977 og kom med en erklæring om at Judea og Samaria er «vårt land, og har alltid vært det», til Ariel Sharon overtok og omsatte dette i praktisk politikk, og frem til i dag hvor dette helt sikkert også er Netanyahus politikk.

– Hva forklarer Netanyahus taushet?

– At han skjeler både til hva som er politisk lurt og mulig å få til, og hva som er partiets mål. Når Netanyahu er landets lengstsittende statsminister noensinne, er fordi han klarer å holde seg flytende mellom fraksjonene i israelsk politikk. Det betyr ikke at han er motstander av resolusjonen.

LES OGSÅ: I over 20 år har prost Trond Bakkevig vore tilretteleggar for eit dialogprosjekt mellom israelske og palestinske religiøse leiarar. Prosjektet blir fillerista i fersk evaluering.

Praktisk retorikk

Mer enn 600.000 israelere bor i dag på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, blant omlag 2,9 millioner palestinere. Under debatten i forkant av voteringen, la forkjemperne vekt på at vedtaket hadde en praktisk begrunnelse, der man anerkjente at bosetterne var skattebetalere med plikter og rettigheter.

– Vi ber ganske enkelt om at israelsk lov skal gjelde på steder der folk bor, sa Gideon Sa'ar, en av Netanjahus sterkeste kritikere, til Times of Israel.

Han mente det var snakk om «bare få år» før det var en realitet at Israel hadde annektert Vestbredden.

– Hvordan skal vi tolke retorikken?

– Hvis vi ser på Trumps argument for å flytte den amerikanske ambassaden og anerkjenne Jerusalem som hovedstad, var det akkurat det samme. Hans argument var at Israel allerede har flyttet høyesterett, Knesset og andre viktige institusjoner til Jerusalem. «Å skape fakta på bakken» har vært gjennom­gående i israelsk politikk. Dette gjelder ikke Likud-partiet, men alle partier. Man bygger bo­settinger og infrastruktur, og skaper en politikk som det er umulig å reversere, forklarer Waage.

Hun legger til at Trump-administrasjonen har gitt nye forutsetninger for israelsk politikk.

– I Israel føler mange i dag at de har gått fra å være ute av det gode selskap internasjonalt, til nå å møte aksept og støtte for sin politikk, sier Waage.