Krevende nedskjæring i Den norske kirke

– Det har vært krevende for hele organisasjonen, ikke bare for dem som ble rammet av nedskjæringene, sier Arvid Helle i Møre bispedømme.

Bispedømmene i Den norske kirke skal kutte til sammen 24 administrative stillinger. Til nå har seks ansatte tatt imot slutt­pakke, mens flere har sluttet ved naturlig avgang. En del ansatte skal også flyttes fra bispedømme­nivå til nasjonalt nivå, og dermed legges direkte under Kirkerådet.

Vanskelig prosess

Arvid Helle
 er fungerende stifts­direktør i Møre bispedømme, der tre stillinger har stått på spill i effektiviseringsprosessen. Én av hans ansatte har mottatt en slutt­pakke. De to andre har blitt tilbudt stillinger i Kirkerådet sentralt.

– Men selv om de arbeider nasjonalt, skal de fremdeles ha kontor hos oss, sier han.

Arbeidsoppgavene til de som er oppsagt blir nå fordelt på de gjenværende ansatte.

Fem stillinger

Elise Sandnes er stiftsdirektør i Oslo bispedømme, der administrasjonen er redusert med fem årsverk fra 2018 til 2019. Av dem er en og en halv stilling pensjonering, mens en ansatt har mottatt slutt­pakke. To og en halv stilling flyttes fra bispedømmenivå til nasjonalt plan.

– Digitalisering og anskaffelse av nye systemer gjør at vi kan løse de samme oppgavene med mindre personalressurser. Dette har slik jeg ser det, vært en ryddig og forutsigbar prosess, med god kontakt med tillitsvalgte, sier Sandnes.

Bekymret

Gard Sandaker-Nielsen er leder i Oslo bispedømmeråd. Han forteller bispedømmerådet i første omgang er mest bekymret for forslaget til endringen av fordelingsnøkkelen for menighetspreste­tjenesten. Det vil kunne ramme menighetene i Oslo hardt, forteller han.

Før jul la Kirkerådet frem forslag til ny fordelingsnøkkel, som skal behandles på Kirkemøtet i Trondheim i mars. Kirkerådet foreslår å endre fordelingen av midler, slik at den skal fordeles etter fastlagte kriterier. Hvor mye hvert bispedømme får skal estimeres etter fordelingsnøkkel, ut fra kirkelig statistikk, medlems­tall, geografiske forskjeller eller levekårsutfordringer.

De nye beregningene fører til at noen bispedømmer får mindre penger, og noen mer. Oslo bispedømme kom klart dårligst ut. Kirkerådets forslag vil innebære at det må kuttes fem millioner i potten som skal gå til å lønne prester som jobber i vanlige menigheter.

– For Oslo bispedømme vil det være alvorlig om disse fordelingskriteriene blir vedtatt av Kirkemøtet. En voksende befolkning, økt mangfold og
sosiale ulikheter i hovedstadsregionen gir nye utfordringer – og
muligheter. Jeg håper Kirkemøtet vil foreslå å justere kriteriene slik at storbyene og hovedstads­regionen kommer bedre ut, eller alternativt å legge noen strategiske midler på bordet for Oslo, sier Sandaker-Nielsen, som sier han håper Kirkemøtet i mars skal kunne diskutere fordelingen mellom bispedømmene på en konstruktiv måte.

– Jeg håper at ikke dette blir en kamp der delegater fra hvert bispedømme kjemper for å få mest mulig penger. Kirkemøtets oppgave er å tenke helhetlig for Den norske kirke. Vi må tenke på hvordan kirken best kan ruste seg for fremtiden. Den strategiske
samtalen tror jeg også vi skal klare å få til.

Må se helheten

Den nye fordelingsnøkkelen gjør at Møre
bispedømme får litt mer penger til menighetsprestetjeneste enn de har i dag.

– Men ikke veldig mye. Jeg tviler på at det rekker til en ekstra prestestilling, sier Arvid Helle.

– Gard Sandaker-Nielsen sier han håper Kirkemøtet vil
endre på fordelingsnøkkelen for
menighetsprestetjeneste, slik at Oslo kommer litt bedre ut. Hvordan stiller Møre seg til det?

– Her vil jeg gjerne utfordre våre medarbeidere i Oslo til å løfte blikket for å få et helhetskirkelig perspektiv. Møre bispedømme har ved flere anledninger tatt til orde for en bedre og mer rettferdig fordeling mellom bispedømmene. Møre bispedømme har dokumentert at bispedømmet over tid har mistet ressurser i forhold til øvrige bispedømmer, svarer Helle.