Nyheter

Krevende FN-mål 

FN bytter ut tusenårsmålene med 17 nye mål for en bærekraftig utvikling. Flyktninghjelpen frykter det er blitt for mange punkter.

Bilde 1 av 2

FN har samlet seg om nye mål for verdens utvikling. De åtte ­tusenårsmålene fra 1990 skal neste år byttes ut med 17 bærekraftsmål. Fristen for å komme i havn, er 2030.

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen tror det blir vanskelig.

– Jeg frykter at de vil få mindre oppmerksomhet og gjennomslag enn de gamle målene.

Egeland mener årsaken er at enda flere har vært involvert i 
å utforme de nye punktene.

– Dette skulle ikke bli kokt sammen av en gjeng late, middel­aldrende menn. Dermed har det kanskje blitt for mange mål og delmål, sier han.

LES OGSÅ: Amnesty beskylder Sudan for krigsforbrytelser

Stor symbolverdi

Egeland tror det blir vanskelig å gjenta «PR-suksessen» til tusenårsmålene.

– Utviklingsområdet er komplekst. Det er jo ikke akkurat Bruce Springsteen som skal markedsføres, men helse, utvikling og fattigdomsbekjempelse, sier Egeland.

Han mener de gamle tusen-års­målene har hatt stor symbol­verdi.­

– Det var en god måte å markedsføre et sett mål på. De gamle
tusenårsmålene ble mer vel­lykket enn noen annen type ­utviklingsmål som jeg kan ­huske.

Fasiten etter tusenårsmålene mener han kan sammenlignes med det evige spørsmålet om glasset er halvfullt eller halvtomt.

– Det er helt ubestridt at situa­sjonen til et stort flertall av ­verdens befolkning er blitt mye bedre i den perioden vi har hatt disse målene. Det har vært store­ fremskritt i Asia, men også i Afrika,­ Midtøsten og Latin-­Amerika, sier Egeland.

LES OGSÅ: Omstridt dødsdom fullbyrdet i Pakistan

Kontroversielle punkter

Seniorrådgiver­ Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø har gitt innspill til den norske delegasjonen i arbeidet med de nye målene.

– Det er omfattende og ambisiøse mål, men alle disse spørsmålene henger tett sammen. Konflikt fører til fattigdom, som igjen henger sammen med godt styresett for eksempel, sier Tønnessen-Krokan.

Blant annet punktene om seksuelle og reproduktive rettigheter, har vekket kontrovers.

– Katolske og muslimske land har vært restriktive, mens en del vestlige land har stått på den andre siden. Også punktene som handler om okkupasjon, er blitt skrevet om etter innsigelser, sier hun.

Hvis man skal nå målene, 
anslås det at regningen vil være på om lag 37.000 milliarder kroner årlig, ifølge Tønnessen-Krokan.

– Har tusenårsmålene vært vellykket?

– De har vært en suksess med tanke på at man har klart å oppnå hovedmålet om å halvere­ fattig­dom.

På den annen side har man ikke kommet like langt med ­andre mål.

– Det er ikke blitt så trygt å føde som man hadde målsetning om, og verden har ikke kommet langt nok når det gjelder likestilling og utdanning, mener hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kvinner og klima

Jan Egeland trekker fram kvinner og klima som viktige saker.

– Klarer vi å gi kvinner i fattige land de mulighetene og den deltagelsen som de fortjener, så vil målene kunne gjennomføres. Klimautfordringen er også viktig. Lykkes man ikke med den, vil ingen av utviklingsmålene kunne gjennomføres sier han.

Menneskerettigheter og demo­krati blir ikke nevnt i de nye målene.

– Det er nok en kamp som må kjempes på en annen arena. Bære­kraftsmålene tar for seg de sosialøkonomiske og ikke de ­sivile og politiske menneskerettighetene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter