Krav om 500 møter samlet motstand

Skal man sette et medlemstall for å få støtte til sitt trossamfunn, er 100 et rimelig krav, mener flere av dem som har svart på høringen til ny tros- og livssynslov. Det er også tallet som Stålsett-utvalget anbefaler.

Vårt Land har sett på høringssvarene. Den tydeligste kritikken finnes i nettopp det nye medlemskravet.

– Truer trosfrihet

Å kreve minimum 500 medlemmer oppleves diskriminerende og vil true trosfriheten, skriver noen. Kravet bør være lavere på grunn av landets befolkningsstruktur og lange avstander, mener Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark bispedømme.

Antallskravet kommuniserer «en mistenkeliggjøring som bidrar til å opprettholde fordommer mot religiøse minoriteter», skriver Pinsebevegelsen i Norge.

Muslimsk Bektashi Trossamfunn, som regner seg som en minoritet innen islam, er redd for at de med lovforslaget blir «mer undertrykt». Al-Rahma Islamic Center frykter at menigheter legges ned og muslimer flytter fra mindre steder.

LES OGSÅ: «Høringen fremstår som spesiell, ledende og egnet til å trekke oppmerksomheten bort fra vesentlige spørsmål», mener Det mosaiske trossamfunn

Radikalisering

Mer alvorlig er dette kan gå ut over integrering siden muslimer som er nye i Norge får mye samfunnsinformasjon i moskeene, mener Islamsk Råd Norge (IRN), som peker på at det er 148.000 registrerte muslimer i trossamfunn.

Får ikke moskeene midler til å drive barn- og ungdomsarbeid, kan det føre til radikalisering: «Det er gjennom sosialisering at man kan avdekke om noen har ekstreme tankesett som er i strid med både norske lover og regler og religionen.» Det kan gi grobunn for «privat religionsundervisning som staten ikke har oversikt over», skriver Zaeem Shaukat, styreleder for IRN.

LES OGSÅ: – 15-årsgrense for trosstøtte vil ramme barna

Tilhørige barn

Mange er bekymret for hvordan den nye loven tar for seg barn. At barn under 15 i forslaget ikke regnes som medlemmer, opplever flere som urimelig.

Spesielt de som er tilknyttet Den norske kirke vil fremdeles at nyfødte barn blir registrert som «tilhørige» til foreldrenes livssynssamfunn. Hvis dette forsvinner, får ikke kirken tilbudt foreldrene dåp. Det vil i tilfelle føre til at dåpstallene, som i mange år har falt, synker ytterligere.

Tom Hedalen, leder i Human-Etisk forbund, mener derimot at «tilhørigheten» er en trussel mot tros- og organisasjonsfriheten.

LES OGSÅ: 660 trossamfunn blir økonomisk straffet

Finansiering

Høringssvarene er delte på om staten skal overta finansiering av Den norske kirke, eller om den fortsatt skal være delt mellom kommune og stat.

Med statlig finansiering og ny teknologi kan man redusere byråkratiske stillinger og frigjøre penger til menighetsbyggende arbeid, mener Jon Aalborg, sokneprest i Gildeskål i Nordland. Samlet finansiering vil dessuten være mer solidarisk med kirker som rammes av dårlig kommuneøkonomi, mener han.

Valg

Kirkelige valg bør ikke kobles med andre offentlige valg, mener blant andre Indremisjonsforbundets trossamfunn, som går imot departementets forslag.

Stein Reinertsen, biskop i Telemark og Agder er enig og begrunner det med «en kirkelig og teologisk forståelse». Stålsett-utvalgets innstilling fra 2013 frarådet også sammenblanding av valgene.

LES OGSÅ: Varsler kamp for små trossamfunn

Fellesråd

Enkelte frykter at de kirkelige fellesrådene vil forsvinne om organiseringen av Den norske kirke overlates til kirken selv. I så fall vil arbeidsgiverrollen for to tredjedeler av de lokalt ansatte i kirken svekkes, frykter Ålesund og Voldsdalen menighetsråd.

Fellesrådet ble vedtatt i dagens kirkelov i 1996. Nå vil Utsira lovregulere dem, og Trondheim kommune mener at kirkens gravplassforvaltning er en god grunn til det.

OVF-utjevning

Biskop emeritus Andreas Aarflot tar i en lang kommentar til orde for at Opplysningsvesenets fond overføres til Den norske kirke. «Det ville frigjøre en mulighet til å bruke fondet til en utjevningsbuffer i finansieringen av menigheter og virksomheter med særlige behov», skriver han.

Suldal mållag vil sette krav til språkbruk i tros- og livssynsorganisasjoner siden de får offentlig støtte. Særlige krav til Den norske kirke er nødvendig for at nynorsken skal være et «livskraftig, friskt og fyrug språk».