Kraftige innstramninger i asylpolitikken

Ifølge Utlendingsdirektoratet kan det komme mellom 10.000 og 100.000 asylsøkere i Norge neste år, hvilken kan medføre «voldsomme konsekvenser» for det norske velferdssystemet, framholdt innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) tirsdag.

Hun la da fram 40 forslag til en vesentlig strengere asyl- og innvandringspolitikk, av hensyn til det norske velferdssystemet.

– Ja, vi kommer til å få en asylpolitikk som er blant de strengeste i Europa. Og det er helt nødvendig vi skal ta imot, bosette og integrere de som kommer hit, sa Listhaug til NTB.

LES OGSÅ Sentrum kan havne i en asylskvis

Vanskelig gjenforening

Et av tiltakene innebærer å innføre krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted. I tillegg foreslås det at søknad om familiegjenforening bør kunne avslås dersom utlendingen ikke har permanent oppholdstillatelse i Norge, og det åpnes for at familiegjenforening skjer i det landet utenom hjemlandet familien samlet sett har sterkest tilknytning til.

Enslige mindreårige asylsøkere skal gis beskyttelse fram til fylte 18 år. Det skal da bli tatt en ny vurdering om de fyller vilkårene for beskyttelse eller permanent opphold på annet grunnlag.

Begrenser visumfrihet

Listhaug foreslår å begrense visumfriheten for asylsøkere. Det innebærer at asylsøkere som ikke har krav på realitetsbehandling av sin asylsøknad i Norge, kan bortvises fra grensen. Dette skal under ekstraordinære omstendigheter også gjelde asylsøkere som kommer fra andre nordiske land.

Asylsøknader kan avslås hvis søkeren ikke kan avklare egen identitet, eller unnlater å fremskaffe reisedokumenter når det har hindret retur, eller at beskyttelsesbehovet skyldes søkernes egne handlinger etter at søkeren forlot hjemlandet, og at hovedformålet med disse handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse.

Oppholdstillatelse bør ikke opprettholdes når behovet for beskyttelse faller bort, heter det i høringsnotatet. Dersom beskyttelsesbehovet faller bort før fem år er gått, vil utlendingen ikke ha krav på permanent oppholdstillatelse.

LES OGSÅ: Slik skal Listhaug stoppe asylbarna

Vil begrense rettigheter

Listhaug ønsker også å fjerne det såkalte utvidede flyktningbegrepet, som ble innført i utlendingsloven i 2008 og innebærer at personer får status som flyktninger selv om de ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen. Dermed nektes flere en rekke rettigheter i folketrygden, som for eksempel pensjon og overgangsstønad.

Klagefristen for asylsøknader reduseres fra tre til en uke, dersom Utlendingsdirektoratet (UDI) mener asylsøkeren ikke fyller vilkår for beskyttelse eller vern mot retur. Departementet foreslår også å fjerne retten til fri rettsråd i avvisningssaker etter utlendingsloven.

LES OGSÅ: «Sylvi Listhaug begynner å likne på Ungarns regjering»

Testes for permanent opphold

Departementet ønsker å utvide introduksjonsprogrammet for flyktninger til å gjelde personer mellom 55 og 67 år. En asylsøker må avlegge avsluttende prøver i norsk språk og samfunn for å få rett til permanent opphold.

– Varig opphold er et gode som må begrunnes, og hver og en må gjøre en betydelig egeninnsats for å få opphold, sa Listhaug.

©NTB