Kraftig kutt i bistand til de fattigste

Fra Paris leder Solheim OECDs såkalte DAC-komité for bistand. Der har han overoppsyn med hva 29 av verdens rikeste land gir i utviklingshjelp for å bidra til økonomisk og sosial utvikling i den fattige del av verden.

Det handler om store penger: Over 137 milliarder dollar, nærmere 1200 milliarder kroner, i 2014.

– Det er skapt inntrykk av at bistanden har stagnert, men våre justerte tall for 2014 viser at det var det høyeste bistandsnivået noen gang. Det gledelige er at stadig nye bistandsaktører kommer til, blant annet flere arabiske land og Kina, sier Solheim.

LES MER: Verdensbank-leder: Økende ulikhet er tegn på ødelagt samfunn

De fattigste landene taper

Men bildet er langt fra rosenrødt: De nye OECD-tallene viser en vridning der stadig mer av bistanden går til mellominntektsland, og tilsvarende mindre til de aller fattigste:

• Selv om den totale, globale bistanden økte med 3,5 prosent fra 2013 til 2014, hvis man holder gjeldslette utenom, så falt bistanden til de 48 minst utviklede landene (MUL) med 4,6 prosent.

• Det innebar rundt 17 milliarder kroner mindre til de 48 fattigste landene, som bare får 30 prosent av den totale bistanden. Målet er at de skal få minst 50 prosent av bistanden.

Tung snuoperasjon

– Det blir ikke enkelt å snu den negative trenden der de fattigste landenes andel av bistanden går ned, erkjenner Solheim. Han peker på flere forhold som forsterker skjevheten:

• Bistand som gis i form av lån er lettere å gi til mellominntektsland med bedre evne til å håndtere lånene. Land som Indonesia og Vietnam får lettere slike lån enn fattige land som Malawi eller Sierra Leone.

• Tre store og folkerike asiatiske mellominntektsland er blant de fem største mottakerne av bistand: India, Indonesia og Vietnam. Og bistand til klimatiltak går nesten utelukkende til mellominntektsland, fordi effektene der er mye større enn i fattige land som knapt har klimautslipp.

Må omdisponere til fattige

Solheim sørget selv for en slik vridning av norsk bistand da han statsråd og brukte betydelige beløp på klimabistand blant annet til Brasil.

– Hvordan skal du få OECD-landene til å vri mer bistand til de fattigste landene?

– Tiltakene må settes i gang av medlemslandene selv, men OECD vil sterkt tilskynde dette gjennom våre vedtak og appeller. Vi vil be landene gå gjennom sine budsjetter og omdisponere penger, slik at vi samlet sett kan nå målet om at halvparten av all bistand skal gå til de fattigste landene.

Solheim understreker at vel så viktig som bistanden, er det å stimulere til økte private investeringer som kan bidra til vekst i fattige land.

LES OGSÅ: OECD: Norsk bistandspolitikk er uklok

Flyktninger gjør innhogg

Også flyktningkrisen bidro til at mindre av bistanden i 2014 gikk til de fattigste landene, ved at giverlandene brukte rundt 16 milliarder kroner over bistandsbudsjettene til flyktninger i eget land.

I tillegg økte bistanden dramatisk til Syria, samt til Jordan og Tyrkia, mellominntektsland som håndterer et stort antall flyktninger. Denne tendensen vil trolig forsterkes ytterligere når 2015-tallene kommer i mars.

I høst økte Norge og andre europeiske land andelen av flyktningutgifter som tas på bistandsbudsjettet, som følge av den sterke tilstrømningen av asylsøkere. I Sverige ble det diskutert om så mye som 50–60 prosent av bistandsbudsjettet kunne gå til å betale den sterkt økende hjemlige asylregningen.

LES OGSÅ: Sør-Sudans mareritt tar ikke slutt

Svensk tak på 30 prosent

Før jul satte Sveriges bistandsminister Isabell Lövin et øvre tak på 30 prosent for hvor mye de hjemlige flyktningutgiftene kan utgjøre av den totale bistandsrammen. Det er godt over fjorårsnivået på 20 prosent.

– Vi er svært lettet over at taket tross alt ikke ble satt enda høyere, slik vi fryktet etter høstens debatt, sier Solheim.

– Frykter du at et andre giverland, som Norge, kan ta etter og sette et like høyt tak?

– Det er skapt inntrykk av at man er nødt til å sette hele utgiftsposten for flyktninger første år på bistandsbudsjettet. Slik er det ikke. Sist høst endte det norske bistandsbudsjettet vesentlig bedre enn først foreslått, ikke minst takket være press fra KrF, sier Solheim.

Solberg-regjeringen økte totalbudsjettet til bistand, der asylutgiftene utgjør 11 prosent.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Frykter ikke store kutt

Solheim frykter ikke at fortsatt sterk tilstrømning av flyktinger til Europa vil bety reelle kutt av særlig størrelse i bistandsbudsjettene:

– I det store bildet blir dette en ganske marginal del av den totale bistanden, også for 2015 og 2016. Det er et randfenomen stort sett begrenset til de skandinaviske landene og et par andre nordeuropeiske land, sier Solheim

Tunge giverland som Tyskland og Storbritannia benytter seg ikke av muligheten til å legge asylutgifter inn i bistandsbudsjettene.

– Jeg er imponert av at den konservative regjeringen i Storbritannia har fått bistanden opp på FN-målsetningen om 0,7 prosent av BNI, samtidig som britene ikke legger hjemlige utgifter til flyktninger inn i bistanden, sier Erik Solheim.