Nyheter

Korsvei har havnet «midt i kirken»

Korsvei-bevegelsen er ikke lenger alternativ. Men hva er den da?

– Korsvei-bevegelsens kjernesaker har blitt tatt opp av andre kristne organisasjoner, sier Fredrik Saxegaard.

Fra 18. til 23. juli avholdes Korsveis sommerfestival, der 2.000 deltagere i alle aldrer bor i teltklynger på om lag 30 personer, lager mat sammen, har bibeltimer, danser argentinsk tango og gjør yoga.

Stemningen er rolig når Vårt Land ankommer festivalområdet i Seljord. Her er ingen høy musikk eller prangende plakater, men derimot en svensk teolog, Magnus Malm, som sitter under et tre og snakker om «å ta imot.»

Alternativ

Leiren er Korsvei-bevegelsens årlige møtepunkt. Bevegelsen ble startet i 1985 og var på mange måter en arvtaker til den kristne, hippie-inspirerte Jesus-bevegelsen, som fikk fotfeste i Norge på 70-tallet. Mens Den norske kirke og de tradisjonelle organisasjonene misjonerte, diskuterte kvinnelige prester og drev apologetikk, ville Korsvei leve enkelt og redde planeten. De fjernet seg fra den tekstnære evangeliseringen og beveget seg inn mot kroppen, kunsten og estetikkens åndelighet.

Nå er situasjonen endret.

– Da Korsvei startet på midten av 80-tallet, var deres særmerke miljøengasjement og et mer kroppslig syn på spiritualitet. Dette er nå tatt opp i bredere kirkelige lag, sier Fredrik Saxegaard, praktikumsleder ved Menighetsfakultetet.

– Korsvei har beveget seg fra periferi til sentrum i kirkelandskapet, sier prest Sunniva Gylver, som har vært aktiv i Korsvei i over 20 år.

– Selv om kirken alltid har hatt en stemme i miljøspørsmålet, har denne tidligere kommet fra et relativ smalt segment. Nå er imidlertid biskopene og Den norske kirke tydelige klimaforkjempere, fortsetter hun.

«Midt i kirken»

Gylver har inntrykk av at festivalen favner bredere og bredere, og har fått flere deltagere fra fri- og lavkirkelige organisasjoner.

– Vi er «midt i kirken» og favner bredt, sier hun. Gylver får støtte av Fredrik Saxegaard, som mener Korsveis åndelige tilnærming nå er blitt tatt opp i de fleste kristelige organisasjoner.

– Man bruker bønnevandring, Thomas-messer, lystenning, og gjenstander til bønn og meditasjon i mange miljøer. Men Korsvei var en foregangsbevegelse for dette i Norge, sier han.

– At Korsveis spirituelle uttrykk har blitt mer utbredt, kommer blant annet av at mange Korsvei-deltagere er engasjerte og ansatte i Den norske kirke, fortsetter han.

Saxegaard tror Korsveis utfordring blir hvorvidt «den sterke idealismen som preger sommerstevnene kan oversettes i reelle politiske prioriteringer».

Hva nå?

Så hva særtegner Korsvei spesielt når bevegelsens kjernesaker nå også er tatt opp av andre kristne bevegelser? Er bevegelsen blitt mainstream, eller ønsker den fremdeles å være en alternativ opposisjonsbevegelse?

– Det er ikke sentralt for Korsvei å la oss definere av hvor vi befinner oss i kirkelandskapet. Hvis dette blir viktig for oss, har vi tapt vår kjerne og livets rett. Vi er opptatt av å være et økumenisk fellesskap med rom for alle som er opptatt av hva det vil si å følge Jesus Kristus i vår tid, sier Kjersti Christiansen, som er leder for Korsvei-styret og bevegelsens offisielle talsmann.

– Man kan spørre seg hvorvidt vi har noen brodd lenger, om vi har blitt mainstream, men det er ikke vårt fokus. Vår kjerne er å følge korsveien, fortsetter hun.

Christiansen sier Korsvei ikke har noe aktivt mål om vekst eller innflytelse.

– Vi vil gjerne påvirke og inspirere, men det viktigste er at vi er fokusert på det aller viktigste, Jesus, og ikke andres agendaer, understreker hun.

Styrelederen poengterer at kampen mot forbrukersamfunnet er minst like radikalt i dag som for 30 år siden.

– Det er veldig positivt at andre også har innsett miljøutfordringen, sier hun.

Vekk fra individualismen

Tore Hynnekleiv sitter i Korsvei-styret, og leder et arrangement om arven fra Jesus-bevegelsen. I programmet skriver han: «Hva skjedde med barna til denne generasjonen av jesusbegeistrete freakere? Har de fått del i inspirasjonen? Eller har 70-tallets jesusglød blitt en hemmelighet for de få?»

– Jeg tror kodeordet for vår tid er identitet, og iveren etter å finne seg selv, sier Hynnekleiv, som sitter i Korsvei-styret.

– Vi som er unge på Korsvei er nok lydige og snille, men vi gjør et radikalt annerledes valg i vår tid; vi tar avstand fra individualisme, og ønsker at vår identitet skal være i Jesus og i fellesskapet, ikke i oss selv, sier han.

Hynnekleiv forteller at man på Korsvei lever i ulike «tun» sammen med folk i alle aldrer. Her lager unge og gamle måltider sammen, og deler det meste.

– Vi lever som store, kollektive familier. Vi søker ikke inn i oss selv, men utover, mot fellesskapet og mot Gud, sier han.

– Mer normale

Ungdommer på Korsvei tror de er «mer normale» enn sin foreldregenerasjon.

Eirik Kvalbein (16), Bjørn Olav Korsnes (24) og Sunniva Bergo Aarvik (18) er med i Korsveis arbeid for unge voksne, men har blitt tatt med til Korsvei av sine foreldre siden de var små. De mener de er «mer normale» en sin foreldregenerasjon.

– Har dere overtatt deres foreldres verdier, eller skiller dere dere fra dem?

De var vel mer hippie-aktige, vi er mer normale. Jeg er en helt normal storbygutt, men ønsker å videreføre oppgjøret de gjorde mot bruk-og-kast-samfunnet, sier Korsnes.

– Vi er vel ikke så sinte, det er en ganske snill protest vi driver med her, skyter Kvalbein inn.

Lager festival selv

Aarvik sier det unike med Korsvei er dugnadsånden og fellesskapet, som går på tvers av generasjoner.

Det blir ikke noen festival hvis ikke lager den selv. Vi får ingenting, vi må selv være med på å skape. Det er alternativt, fortsetter hun.

– Hva ønsker dere for Korsvei i fremtiden?

– Jeg er egentlig fornøyd med festivalen slik den er nå, sier Kvalbein, som sier det religiøse aspektet ved leiren er viktigere enn miljøengasjementet.

– Miljø bryr jeg meg hver dag, hjemme. Men her blir jeg styrket i troen, sier han.

– Jeg tror det skapes en helt spesiell fellesskapsfølelse her på grunn av måten vi bor og lever på her i leiren, sier Korsnes.

– Appellerer

Tone Stangeland Kaufman er førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet og har vært prest på Korsvei i flere år. Hun mener ungdommer kan kjenne seg igjen i Korsvei fordi de opplever at rettferdighetsspørsmål blir tatt på alvor der.

– Korsvei gir ingen enkle løsninger eller luftige visjoner, men er opptatt av å utarbeide konkrete praksiser for hvordan vi kan endre urettferdigheten, sier hun.

Kaufman tror videre at den ærlige forkynnelsen på Korsvei treffer unge.

– Synd, skam, og skyld blir tatt opp på måter som ikke feier ondskap under teppet, men som heller ikke fordømmer eller blir for ensidige, sier hun, og tror unge føler de blir tatt på alvor på Korsvei.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter