Korsfarer-retorikk i ungarsk valgkamp

– Kristendommen er Europas siste håp, sa statsministeren i en tale til nasjonen. Knivene kvesses før valget i april. I et land hvor kun 0,4 prosent av befolkningen er muslimer, er likevel islam og innvandrere det heteste temaet.

I talen i Budapest var Orbán ikke optimistisk på vegne av de vestlige landenes framtid:

– Nasjoner vil opphøre å eksistere, Vesten vil falle og Europa vil ikke engang skjønne at det er blitt invadert, sa han blant annet.

LES OGSÅ: Innvandringskritikere vinner makt

Ekskluderende

– Orbán bruker en ekskluderende nasjonalisme og kombinerer det med religion for å presentere seg selv som den store beskytteren og redningsmannen. Det sier forsker Cathrine Thorleifsson ved Senter for ekstremismeforskning på Universitetet i Oslo. Hun er ekspert på Ungarn, og fulgte blant annet valgkampen til det ultranasjonalistiske partiet Jobbik ved sist valg i 2014.

Sivilisasjonisme er et begrep som beskriver hvordan politikere stadig oftere knytter religion og nasjonsbygging sammen. Ungarn regnes som et verdikonservativt, ikke spesielt religiøst land. Men argumenter om kristne verdier går likevel rett hjem. Orbán og hans parti Fidesz leder komfortabelt på alle meningsmålinger.

LES OGSÅ: Folket, det er meg

Korsfarer

Ungarn har stengt grensene for flyktninger. De få asylsøkerne som kommer, blir satt i interneringsleire til søknaden er behandlet.

I talen hevdet likevel den ungarske statsministeren at det snart kan være muslimsk flertall i store europeiske byer. Islam «banker på Sentral-Europas dør» både fra vest og sør, som han sa. Orbán lovet solidaritet med «vestlige, europeiske politikere og folk som vil redde sine land og sin kristne kultur».

Cathrine Thorleifsson ser en klar korsfarer-retorikk i Orbáns språkbruk; altså til de kristne soldatene som dro til Jerusalem for å kjempe for det kristne på starten av 1000-tallet.

Dessuten drar statsministeren paralleller til Det osmanske riket: Tyrkerne, altså osmanene, la under seg stadig flere land i Europa. Det var slaget ved Wien i 1683 som stoppet den osmanske framrykkingen. Ungarn var okkupert, men sto i mot. Nå tar Orbán nærmest på seg rollen som den som kan stanse «framrykkingen» av muslimer.

Hun påpeker dessuten at islam ikke var tema i ungarsk politikk før 2014, men at det nå er en del av den politiske kapital å være «forsvarer av den kristne sivilisasjon».

LES OGSÅ: Nasjonalistene dyrker kvinnen som symbol

Notorisk tidlig ute

Viktor Orbán var «tidlig ute» på flere felt. Han var den første politiske lederen som støttet Donald Trumps presidentkandidatur. Ungarn bygde piggtrådgjerde mot flyktningene. Dessuten var Orbán en av de første «vanlige» politikerne som tok i bruk språket til ytre høyresiden. I de senere årene har han radikalisert partiet. Det gjelder både retorikken og politikken.

– Slik er effekten når motstanderen puster deg i nakken. Selv om du er i posisjon, slik som Orbán er, så modereres ikke standpunktene. Tvert i mot, sier hun.

LES OGSÅ: – Høyrepopulismen er farlig. Nå må vi lytte

Fordekt antisemittisme

Landets største opposisjonsparti er Jobbik, som ligger enda lenger ute på høyresiden og beskyldes for å spre jødehat.

– Jobbik skiller seg ut: De er et av de få, ultraradikale partiene som samtidig har vært pro-islam og pro-Palestina, sier Thorleifsson. Hun mener det handler om «innpakket antisemittisme».

I en gratisavis med en million lesere, ble Jobbiks partileder Gábor Vona nylig framstilt som «skap-muslim». Det var med henvisning til partiets tidlige dager, da de ikke var spesielt anti-muslimske. Partiet foretok imidlertid en kuvending under flyktningkrisen, og den anti-muslimske retorikken ble knallhard.

LES OGSÅ: – Kosovo er barnet som akkurat har lært å gå

Uforsonlig

– Islam blir også politisert. Også som en intern maktkamp mellom de konkurrerende høyrepartiene, sier Thorleifsson, og legger til at flere har tatt i bruk lignende retorikk som Orbán, om ikke like sterkt. EU er bekymret over et medlemslands politikk som går i mot alle unionenes kjerneverdier.

– Orbán har et uforsonlig språk. Han har sagt at «vi vil ikke være fargerike». Det er påfallende at en statsminister flagger et anti-fargerikt fellesskap så åpent, sier hun.

LES OGSÅ: Polsk-israelsk holocaustkrangel