Nyheter

Kors kunne blitt stjerner

Det var ingen selvfølge at vi fikk korset i flagget. Stortingets flaggkomité ­ønsket fem stjerner for de fem norske bispedømmene.

– Det var ingen som argumenterte religiøst for korset da de vedtok flagget i 1821, sier Ole Kristian Grimnes, flaggekspert og professor emeritus i historie fra Universitetet i Oslo (UiO).

Det norske flagget har et nordisk kors, ifølge Store norske leksikon. Heller ikke leksikonet sier noe om religiøs begrunnelse. Flagget ble vedtatt i 1821, etter en lang debatt om hva slags flagg Norge skulle ha. Mange tegnet sine egne forslag, og Stortinget nedsatte en egen flaggkomité.

Historisk

– Det ble først og fremst argumentert historisk. Det var ingen som sa «vi ønsker det hellige korset i flagget», men indirekte kan det likevel knyttes til det religiøse. Korset var brukt i St. Olavs skjold, og var allerede i det danske og svenske flagget, sier Grimnes.

Det nordiske korset skiller seg fra kors i andre flagg, som det sveitsiske og det britiske. Forskjellen er at disse korsene er sentrerte, som et kryss, forteller historiker og professor ved NTNU, Jakob Maliks.

– De nordiske flaggene har korset forskjøvet til venstre mot stangen, sier han.

Det danske flagget er blant ­Europas eldste og stammer fra middelalderen, ifølge Maliks. I dag er de fleste flaggene i Norden slike nordiske­ korsflagg. Unn­takene er det grønlandske flagget og det ­samiske flagget.

Viktige farger

Fredrik ­Meltzer var politikeren og foretningsmannen som tegnet det norske flagget. Dette var et flagg som knyttet oss sterkt til nabolandene,­ men som samtidig var unikt. Fargene talte mer for dette forslaget enn korset gjorde, mener Maliks.

– Fargene var et sentralt spørsmål i flaggdebatten. Den røde fargen kom fra riksvåpenet og det danske flagget, sier Maliks.

Dette var viktig for å knytte tilhørighet til dette nye flagget, forteller han videre. Med blåfargen kan flagget også knyttes til flagg i andre land, som Storbritannia, USA og ikke minst Frankrike.

– Rødt, hvitt og blått representerte frihet. Det var en tradi­sjon man ønsket å knytte seg til. Dessuten ga blåfargen en tilknytning til Sverige, som på den tiden hadde en mye mørkere blåfarge­ i flagget sitt, sier Ole Kristian Grimnes.

Myten sier at det i virkeligheten var Meltzers sønn Gerhard som tegnet det første forslaget til flagget slik vi kjenner det i dag. Det er nok ikke sant, ifølge Maliks.

– Det er en artig og koselig myte, men lite sannsynlig. Meltzer tegnet nemlig flagget mens han satt på benken i Stortinget og sønnen var da i Bergen. Myter oppstår ofte fordi de skal tjene en funksjon. Jeg vet ikke med sikkerhet, men vil tro historien ble til fordi 17. mai er barnas dag. Vi har gjerne en kobling mellom barn og feiringen av grunnloven, sier historikeren.

Fem stjerner

Før Meltzer kom med sin flaggtegning i rødt, hvitt og blått hadde mange tegnet forslag til flagg. Forslaget fra Stortingets flaggkomité var rødt og hvitt med fem stjerner.

Slik var forslag nummer 1 fra Stortingets flaggkomité i 1821. Flagget hadde fem stjerner – én for hvert av bispedømmene.
Slik var forslag nummer 1 fra Stortingets flaggkomité i 1821. Flagget hadde fem stjerner – én for hvert av bispedømmene. Foto: Stortingsarkivet

– Det morsomme er at stjernene ser ut som små kors. Jeg vil tro de egentlig var tegnet som kors, men i innstillingen står det at det er stjerner, sier Maliks.

Stjernene skulle representere hvert av de fem bispedømmene, Christiania, Christiansand, Bergen, Nordlandene og Finnmarken. Andre forslag brukte andre inndelinger av landet. Dette var aller første gang man så på Norge som et land inndelt i regioner, noe Maliks har forsket på.

Regional identitet

– Historisk tenker vi vanligvis at regional identitet etablerer seg mot slutten av 1800-tallet. Disse flaggene kom mange tiår før, sier Maliks.

Hadde Norge vært annerledes med et annet flagg? Det har historikeren lurt på.

– Kanskje stjernene hadde betydd noe? Folk hadde kanskje tenkt mer på Norge som fem deler, sier Maliks. Han tror likevel Norge ikke ville vært veldig annerledes.

Fredrik Meltzer var en av dem som var sterkt imot å ha med inndelinger av Norge i flagget.

– Og da disse inndelingene er flere, skulle jeg mene at valget av den geistlige er den minst heldige, da geistligheten eller de fem bispestolene har minst av alle med Handelsflagget å gjøre, skrev han i et stortingsinnlegg i 1821.

– Han var nok primært imot å ha med stjerner generelt. I andre rekke var han imot at de skulle representere bispedømmene, og spurte seg hva disse hadde å gjøre i dette flagget, sier Maliks.

Fredrik Meltzers forslag var først nummer 3 i innstillingen fra Stortingets flagg-komité, men ble til slutt Norges nye flagg.
Fredrik Meltzers forslag var først nummer 3 i innstillingen fra Stortingets flagg-komité, men ble til slutt Norges nye flagg. Foto: Stortingsarkivet

Tatt for gitt

Flagget ble til på en tid hvor både opplysnings­tidens tanker og kristendom-men stod sterkt i samfunnet. Det kan være bakgrunnen for at religion ikke stod sentralt i flaggdebatten.

– Det ble nok tatt litt for gitt. «Alle» var jo kristne på den tiden. Stortingsmennene var samtidig en del av opplysningstiden og 
det falt ikke naturlig å argumentere religiøst, sier Grimnes.

Maliks mener likevel korset i flagget sendte et signal om at Norge var kristent.

– Norske skip reiste over hele verden med Handelsflagget bak. I enkelte farvann var det viktig å vise at skipet kom fra et kristent land, sier han.

LES OGSÅ: 17. mai er ein dag er gler meg til er over

I dag

Korset i flagget er helt klart et kristent symbol også 
i dag, mener både Grimnes og ­Maliks. Det er likevel ikke noe 
de fleste tenker så mye over, tror de.

Generalsekretær i Human-Etisk forbund, Kristin Mile, mener flagget ikke har noe med kristendom å gjøre i dag.

– Jeg tror ikke folk ser korset i det norske flagget. De ser det norske flagget, sier hun.

Generalsekretæren mener flagget gir folk en nasjonalfølelse og en følelse av høytid.

– Folk flest bruker ikke det norske flagget for å markere sin tro. Det vet jeg at de ikke gjør, sier generalsekretæren.

LES MER: Bunadsekspert: – Klart hijab til bunad er lov

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter