Nyheter

Koronaen misbrukes til økt undertrykkelse

Koronapandemien er i ferd med å bli en menneskerettskrise, advarer FN-sjefen. Helsingforskomiteen frykter at nyinnførte restriksjoner vil bli videreført også etter pandemien.

Mens land etter land gjennomfører strenge smitteverntiltak, øker bekymringene for at myndigheter begrenser menneskerettigheter, og at tiltakene særlig rammer svake grupper.

– Med økende etno-nasjonalisme, populisme, bruk av autoritære metoder og angrep mot menneskerettene i enkelte land, kan krisen bli brukt som unnskyldning for økt undertrykkelse, sier FNs generalsekretær António Guterres.

Hans advarer mot økt hatprat, at sårbare grupper blir angrepet, og at sikkerhetsstyrker i flere land bruker svært hardhendte metoder for å håndheve portforbud og andre tiltak.

Utnyttes av autoritære ledere

Fagsjef Gunnar M. Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité sier at FN-sjefens advarsler er høyst reelle.

– Særlig frykter vi at land og ledere med autoritære trekk vil utnytte pandemitrusselen for alt den er verdt, ved å innføre lover og tiltak for økt overvåkning, innskrenket ytrings- og forsamlingsfrihet, og til syvende og sist økt undertrykkelse. Faren er at mange av disse innskrenkningene vil bli videreført også etter at pandemien er over, sier Ekeløve-Slydal.

Han peker blant annet på Kina. Der ble korona-varslere i startfasen forhindret fra å ytre seg, og systemkritikk er blitt enda vanskeligere. Under pandemien har Kina innført ytterligere avansert overvåkningsteknologi, og blant den allerede forfulgte minoriteten uigurene er fanger blitt sendt til tvangsarbeid.

Religiøse minoriteter kan rammes

Innskrenkningene av demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet skjer på bred front. Det rammer også religiøse minoriteter.

– I India er det fare for at den hindunasjonalistiske regjeringen kan misbruke teknologien med smittesporings-apper for å slå ned på kristne og muslimske minoriteter, påpeker generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen overfor KPK.

Ekeløve-Slydal frykter særlig for friheten til utsatte grupper, som eksempelvis LHBT-minoriteten som er sterkt stigmatisert i mange land. Også religiøse grupper rammes.

– Noen av tiltakene mot pandemien begrenser religions- eller livssynsfrihet. Et spørsmål er hvordan denne trosfriheten kan opprettholdes hvis regjeringer er overbevist om at de av smittevernhensyn må begrense ulike praksiser som oppleves som helt grunnleggende for troende, sier fagsjefen i Helsingforskomiteen.

Risikerer fem års fengsel

I Kasakhstan frykter Ekeløve-Slydal at de allerede autoritære myndighetene vil videreføre ytterligere innskrenkninger mot forsamlingsfrihet som er innført under krisen. Han peker på urovekkende tiltak også i Russland, der det er åpnet for fengselsstraff i inntil fem år for dem som «snakker usant» om pandemien og myndighetenes tiltak.

I Ungarn har den nasjonalistiske statsministeren Viktor Orbán innført unntakslover som gir ham svært utvidede fullmakter til å omgå parlamentet og styre ved dekret, på ubestemt tid.

– Det er bekymringsfullt at journalister og andre som kritiserer Orbán, kan anklages for å ha spredt falske eller forvrengte fakta, og risikerer fengsel i fem år, advarer Europa- og Sentral-Asia-direktør Hugh Williamson i Human Rights Watch.

Polsk presidentvalg med poststemmer

I Polen har myndighetene under koronakrisen prøvd å innføre et omstridt lovforslag som ytterligere vil stramme inn muligheten for abort. Etter store protester har nasjonalforsamlingen utsatt behandlingen.

Til tross for sterke protester fra opposisjonen, planlegger det høyrepopulistiske regjeringspartiet PiS, som ledes av Jaroslaw Kaczynski, å gjennomføre presidentvalget 10. mai, gjennom omstridt bruk av poststemmer.

I Aserbajdsjan har president Ilham Aliyev uttalt at opposisjonsgrupper som ikke går i dialog med myndighetene under koronakrisen, er «forrædere og korrupte representanter for en femtekolonne». Flere journalister er arrestert, og den markante opposisjonspolitikeren Tofig Yagublu er fengslet.

Bolsonaro skaper uro i Brasil

I Brasil har den nasjonalkonservative presidenten Jair Bolsonaro aktivt motarbeidet tiltak mot pandemien, og avvist viruset «en fantasi» og «en lett forkjølelse». Det rammer særlig de fattigste og mest marginaliserte, som har mindre tilgang til effektiv helsehjelp enn de velstående.

Parlamentet har imidlertid tatt grep og vedtatt en slags «minsteinntekt» som vil komme den fattigste halvparten av befolkningen til gode de neste tre månedene.

I USA er president Donald Trump anklaget for å ha ansporet fremmedhat, etter at han lenge kalte koronaviruset for «Kina-viruset».

Pressefrihet under angrep

USA og Brasil er blant landene som får kritikk for forverrede kår for pressfrihet, i en fersk rapport fra Reportere Uten Grenser. Rapporten peker også på sensur av dekningen av koronavirusutbruddet i Kina, Iran og Irak.

– Pandemien har gjort det mulig for regjeringer å utnytte det faktum at politikk nå er satt på vent, at publikum er lamslått og at protester er uaktuelle, ved å innføre tiltak som ville være umulige i normale tider, sier Christophe Deloire, generalsekretær i Reportere Uten Grenser.

Norge topper for øvrig for fjerde år på rad listen over land med størst pressefrihet.

LES MER:

---

Koronapandemien

  • Torsdag hadde rundt 2,7 millioner personer i 210 land og territorier fått påvist smitte av koronaviruset.
  • Drøye 185.000 (7 prosent) av de registrert smittede er døde.
  • Tilstanden for 58.000 (3,3 prosent av dem som fortsatt har viruset i kroppen) er alvorlig eller kritisk.
  • I USA nærmer dødstallet seg 50.000, det dobbelte av Italia som er nest hardest rammet.
  • Kilde: Worldometers, FHI, NTB

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter