Nyheter

Korona har kommet til Moria. Nadine er en av de norske hjelpearbeiderene på plass i Hellas

Det første koronatilfellet er påvist Moria-leiren, og verden er et steg nærmere skrekkscenarioet av en massespredning i leiren døpt «Helvete på jord». – Når kommer Norge til unnsetning, spør hjelpearbeideren Nadine Mellem i Dråpen i havet.

I et uvelkomment sted er alle gjester uvelkomne, men ingen mer enn den forventede fiende. Til tross for flere måneder med iherdig smittevernsarbeid, har koronaviruset ankommet Moria-leiren på den greske øya Lesvos.

En 40 år gammel somalisk mann har testet positivt. Han er en flyktning som nylig kom tilbake til leiren etter å ha vært i Aten.

I Moria-leiren, som også blir kalt «helvete på jord», er frykten at viruset nå vil føre til en massespredning blant deres beboere. Én som er bekymret er nordmannen Nadine Mellem.

Hun er hjelpearbeider i den humanitære organisasjonen Dråpen i havet og følger utviklingen tett i Hellas.

– Mannen som har fått påvist korona er ikke utenfor leiren, men inne i fasilitetene som er rett ved siden av der de enslige mindreårige bor. Dette bekymrer oss veldig. Har han vært i kontakt med noen i deres seksjoner, er det kjempekritisk, sier Mellem til Vårt Land.

Leirene lukkes - barna føler seg etterlatt

Mellem jobber til vanlig inne i leiren hvor hun aktiviserer enslige, mindreårige. Som følger av koronasmitten, har greske myndigheter lukket leiren helt, og Mellem har ikke lenger lov til å gå inn i leiren. Det faller henne tungt for hjerte.

– Det føles veldig vanskelig at vi må fjerne oss fra leiren, når barna må bli der inne. De opplever stadig mer isolering og en følelse av å bli etterlatt uten annet enn tilgang til det helt essensielle for å overleve, sier Mellem.

Leirene på greske øyer er formelt underlagt nedstengningstiltak fram til 15. september, med svært begrenset tilgang inntil da.

Inne i Moria-leiren har du ikke mye plass for deg selv. Lenge har det vært over 20 000 asylsøkere inne i leiren som er ment til å holde kun rundt 2800 mennesker. Men de siste månedene har sett en redusering fra 20 000 til rundt 13 000 mennesker. Flere har blitt evakuert til fastlandet for å bistå den overfylte leiren. Foto: Dråpen i Havet.

MORIA:

Inne i Moria-leiren har du ikke mye plass for deg selv. Lenge har det vært over 20 000 asylsøkere inne i leiren som er ment til å holde kun rundt 2800 mennesker. Men de siste månedene har sett en redusering fra 20 000 til rundt 13 000 mennesker. Flere har blitt evakuert til fastlandet for å avlaste den overfylte leiren. Foto: Dråpen i Havet.

Perfekte forhold for smittespredning

Frykten for en massespredning er velbegrunnet: I en overfylt leir fylt av sårbare mennesker, er forholdene nær sagt perfekte. Bak de blanke gitterportene, omringet av krøllete piggtråd det i dag over 12.700 asylsøkere, og leiren er egentlig bare ment å romme i underkant av 2800 personer.

Katrin Glatz Brubakk, som representerer ressursgruppa Evakuer barna fra Moria, forteller at familier nærmest lever oppå hverandre i leiren. Hun har lenge frontet folkeaksjonen som krever at Norge henter sårbare barn fra leirer i Hellas, og særlig Moria-leiren på Lesvos.

– Familiene der har omtrent fire kvadratmeter å leve på - det er like stort som en dobbeltseng. I tillegg har man 1300 mennesker som deler på én vask, sier hun.

– Hvor lystne er de som har sittet der lenge til å orke å følge reglene?

– De som er der sier folk er veldig opptatt av å prøve å ivareta reglene dem som vi, men frustrasjonen er at betingelsene ikke ligger til rette for det, sier Glatz Brubakk, som har jobbet som psykologspesielist i Moria i flere perioder for Leger uten grenser.

Lesvos, Hellas 20190901
Psykolog Katrin Glatz Brubakk er Mental Health Activity Manager for Leger Uten Grenser i Moria-leiren.Det er sjuende gang hun er her, men aldri har pasientene vært dårligere enn nå, og mange får ikke hjelp: - Det er dypt smertefullt å måtte avvise pasienter som i ethvert annet europeisk land ville fått akutt hjelp, sier hun.

Foto: Ann Fredriksen / NTB scanpix

Psykolog Katrin Glatz Brubakk er Mental Health Activity Manager for Leger Uten Grenser i Moria-leiren. Foto: Ann Fredriksen/NTB scanpix

Hun forklarer at en ekstra bekymring rundt smittespredning er det svake helsevesenet knyttet til flyktningleiren. Ifølge Røde Kors er helsetilbudet i Moria nærmest ikke-eksisterende, og Glatz Brubakk mener det lokale sykehuset på Lesvos ikke vil være i stand til å takle en massespredning i leiren.

– Med fem intensivplasser på sykehuset, er det ingen mulighet til å ivareta et stort smitteutbrudd. Med mindre man starter en massiv evakuering til fastlandet eller til andre steder, vil det ikke være mulig å behandle mange av dem, forklarer hun.

I tillegg til de som befinner seg inne på camp-området, sover også mange asylsøkere i Moria-leiren i telt i en olivenlund utenfor leirområdet, og der er det enda vanskeligere å sørge for at restriksjonene blir overholdt.

TELT: Bildet er tatt 2. september, etter at greske myndigheter satte Moria-leiren i en 14 dagers karantene på grunn av Covid-19-tilfellet i leiren. Foto: AP Photo/Vangelis Papantonis

TELT:

Bildet er tatt 2. september, etter at greske myndigheter satte Moria-leiren i en 14 dagers karantene på grunn av Covid-19-tilfellet i leiren. Foto: AP Photo/Vangelis Papantonis

Barna som kaster seg over verdenskarta

De enslige, mindreårige barna bor også tett oppå hverandre. De er fordelt på tre seksjoner, som utseendemessig kan sammenliknes med to gitterdører med piggtrådgjerder. De får ikke lov til å gå ut. Siden mars har de ikke hatt mulighet til å bevege seg som de kunne før.

Mellem har sammen med andre hjelpearbeidere jobbet med å følge opp de rundt 420 enslige, mindreårige barna i leiren.

– Vi er inne i alle tre seksjonene hver dag og er med dem rundt to timer i hver seksjon. Det vi ser er at barna får enorm glede av å få fysiske aktiviteter og intellektuell stimulering. Vi opplever at det å drive med aktiviteter for dem er det som gir livet deres noe merverdi, sier Mellem.

Mellem forteller om gleden de blir møtt med når de kommer for å være med barna. Når hun for eksempel tar fram verdenskart, kommer barna og kaster seg over dem.

Nå, med innstrammingene som har kommet, kan ikke lenger Mellem aktivisere barna innenfra. Dråpen i havet prøver likevel å hjelpe til fra utsiden.

– Nå lager vi aktivitetspakker som vi har fått lov til å sende inn. Vi pakker esker fylt med fysiske aktiviteter som fotball, bordtennis og kortstokker. Vi lager også en individuell aktivitetsbok som inneholder alt fra geografi til språkundervisning. Vi prøver å gjøre vårt ytterste for å kunne gi dem noe på avstand, sier Mellem.

– De selvskader seg mer når vi ikke er der

Nå har barna blitt ytterligere isolert, noe som fører til at deres hverdag ikke består av mye annet enn å vente på mat, ifølge Mellem.

– Hvor stor effekt har det at dere ikke kan være der med dem?

– Det har sinnssykt stor effekt på barna. Det tøffeste for oss er å vite at selvskadingen er mye høyere når vi ikke er der, og mye lavere når vi er der, forklarer Mellem.

Vårt Land har tidligere skrevet om at barn i Moria-leiren bedriver selvskading. Glatz Brubakk beskrev det i mai på følgende måte:

«Nå haster det, nå ser vi at så små barn som toåringer drive med selvskading, de dunker hodet i gulvet til de stoppes. Jeg har aldri sett noe lignende, og jeg har vært mange steder for Leger uten grenser».

Ber regjeringen handle nå: – Aldri for seint å evakuere barn fra et mareritt.

Regjeringen har sagt at de vil begynne evakueringen av barn fra Moria med en gang 8-10 andre europeiske land har gjort det. Det fremstår fortsatt uklart om hvilket endelig tall som vil innfri det norske kriteriet. Det er også usikkert på om regjeringen mener det holder at et land har begynt evakueringen eller om de må ha hentet ut alle de har forpliktet seg til å hente. Da myndighetene ble konfrontert med at Sveits og Storbritannias relokalisering av barn gjør at minst åtte land har begynt, forklarte de at de ikke regnet med dem.

Mellem er ikke imponert.

– Når er det Norge skal stå for sin del av avtalen? Det ble lovet at de skulle ta enslige mindreårige hvis andre gjorde det. Det har nå skjedd og vi har sett flere titalls barn som har blitt hentet ut de siste ukene. Det blir bare verre nå når alt stenger ned - det fører til mangel på de tjenestene de trenger, sier hun.

Glatz Brubakk deler meningen til Mellem.

– Vi forventer at regjeringen responderer i dag, konstaterer hun.

– Kan man snakke om at det er for sent nå som koronaviruset har kommet dit?

– Nei, det er aldri for sent å evakuere barn fra et mareritt. Det handler bare om Norges vilje. Evakuerer man, så må alle i karantene som vi har gjort med sesongarbeidere og de som har dratt til røde land.

Da Mellem ble spurt om regjeringen burde handle i dag, var svaret kort og kontant: «Ja!».

Vårt Land har vært i kontakt med Justisdepartementet. De sier de følger koronasituasjonen i Moria-leiren.

«A drop in the ocean» står det bakpå refleksvestene. Dråpen i Havet ble stiftet september 2015 da flyktningkrisen traff for fullt, og har siden oppstarten koordinert flere enn 6500 frivillige feltarbeidere til Hellas, der behovet for hjelp er stort. Foto: Dråpen i Havet.

---

Fakta:

  • Det bor over 12.700 asylsøkere i Moria-leiren, som egentlig har plass til i underkant av 2.800 personer.
  • Det første koronatilfellet er påvist i den overfylte Moria-leiren, som er på den greske øya Lesvos. En 40 år gammel somalisk mann har testet positivt, ifølge en kilde i det greske innvandringsdepartementet til AFP.
  • Et annet smittetilfelle ble påvist i forrige måned i en leir på øya Khios. Den smittede der var en 35 år gammel mann fra Jemen.
  • I leirer på det greske fastlandet er det blitt påvist flere koronatilfeller, blant annet 150 smittetilfeller på et hotell for migranter i Peloponnes-regionen i april.
  • Leirene på greske øyer er formelt underlagt nedstengningstiltak fram til 15. september, med svært begrenset tilgang inntil da. Men i Moria-leiren sover mange asylsøkere i telt i en olivenlund utenfor leirområdet, og der er det vanskeligere å sørge for at restriksjonene blir overholdt.
  • Kilde: NTB

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter