Korona-pandemi og smitteverntiltak har tvunget Den norske kirke til å tenke nytt om hvordan man skal betjene menigheten, både den som møter i kirken til vanlig – og den som ikke renner ned kirkedørene.
– Kanskje er det flere der ute enn vi tror som ønsker en relasjon til kirken, men som synes det er en for høy terskel å komme til gudstjeneste søndag klokken elleve, sier kulturrådgiver Tore Dvergstein i Tunsberg bispedømme. Han tror flere av disse nå i stedet har meldt seg på digitale plattformer, med lavere terskel for å delta.
Et eksempel fra hans eget bispedømme er fra Sandar menighet, der to ansatte har laget lokalt barne-TV. Der drøfter de grunnleggende spørsmål om hva kirken skal være, også i koronatiden. De lokale barne-TV-sendingene har hatt 2-4.000 seere.
– Det er et helt fantastisk nedslag blant barn på et relativt lite sted. Men det gir oss et klart signal: Dette gir en enorm åpning, langt ut over dem man vanligvis når med kirkens barnearbeid. Slike oppdagelser har mange gjort, og dette er et forhold vi ikke må slippe taket i, mener Tore Dvergastein.
LES MER: Drive in-begravelse i Øymark kirke
Kirkebok-respons
I Vestby menighet inviteres hvert år seksåringer med foreldre til gudstjeneste for å få utdelt sin kirkebok. For to år siden kom det seks seksåringer, i fjor var det ingen som møtte.
I år måtte de tenke nytt.
– Vi sendte 172 brev med spørsmål om å motta Kirkeboken i posten. 42 takket ja – vi ble overveldet av respons fra en fjerdedel av seksåringene. Det «haglet inn» med «ja-takk»-mailer, og vi organiserte pakkedugnad på menighetskontoret, forteller prest og trosopplærer Kristin Gulowsen.
Hun gjør seg noen tanker om den enorme responsen de fikk når folk «slapp» å møte opp i kirken:
– Det sier oss noe om terskelen for å komme til en gudstjeneste i kirken. Det er fullt mulig å bygge en relasjon til barn og foreldre, uten at de må møte opp i kirkerommet. Når 42 av 172 takker ja har vi jo plutselig en liten «menighet» av seksåringer, sier Kristin Gulowsen, som sier hun er blitt nysgjerrig på om kirken må finne andre arenaer, eventuelt i samarbeid med andre aktører som er aktive overfor barn og unge.
– Vi har fått klare signaler om hva som når frem til folk, og hva som ikke treffer. Mangel på fremmøte i kirken har også praktiske årsaker: Tidsklemme, en stor mengde aktivitetstilbud, og helgene er fylt opp av sportsaktiviteter, familiebesøk – og folk skal på hytta.
Kirkerådet
Også i Den norske kirkes ledelse blir kreativiteten som har blitt utvist i menighetene under koronakrisen lagt merke til. Etter Kirkerådets møte tidligere denne måneden fortalte rådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum at de er opptatt av å rose den kreativiteten som har blitt utvist i kirker over hele landet under.
Et enstemmig kirkeråd vedtok også at de «ønsker å fortsette en nødvendig og bærekraftig satsing på kirke på nett», og ba sekretariatet utarbeide «en strategi for en større kirke på nett, der økonomiske og administrative konsekvenser utredes».
– Vi tar med oss erfaringene og initiativene fra koronatiden. I september vil vi drøfte dette opp mot budsjett. Da må vi gjøre noen økonomiske prioriteringer, sa kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.
LES MER: Kirkerådet vil bevare digital fremdrift
Høy terskel
Kulturrådgiver Tore Dvergstein i Tunsberg bispedømme mener koronatiden har vist at terskelen for å møte opp på gudstjeneste for mange er langt høyere enn det kirkens egne folk har regnet med.
– Kanskje har de ikke noen å gå sammen med, eller de er engstelige for å bli sett og identifisert som kirkegjengere. Nå har de vært i kirken på en annen måte, og sett at kirkedøren ikke er så ugjennomtrengelig, sier Tore Dvergastein.
– Nå må vi tviholde på det skyvet vi har fått gjennom å tenke nytt. Mange i kirken har fått store aha-opplevelser over hvor bredt vi favner gjennom digitale løsninger, det vil være galskap å gi slipp på det momentet.
Han mener målet nå må være å styrke kompetansen for å kunne lage enda mer profesjonelle produksjoner.
– Ingen slår oss på de gode historiene som Bibelen er full av, manusene har vi. Men for at budskapet skal bære frukt, må det også ha kvalitetsmessig bærekraft, understreker han.
Her er fire andre historier du kan lese i helga:
• I moskeen i Bærum kjempet Muhammad Rafiq en kamp på liv og død. Philip Manshaus har han tilgitt.
• «Typhoid Mary» spredte tyfoidsmitte mens hun jobbet som kokk i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Det endte med at hun måtte sitte i karantene i 26 år. Mary Mallon er den første kjente smittebærer som ikke var syk selv. Les historien om «USAs farligste kvinne»
• Gudny Høegh-Omdal var en viktig brikke i motstandsbevegelsen på Sørlandet. Hun overlevde Ravensbrück, men ble ingen helt før grandniesen begynte å lete i historien hennes. Den kan du lese her
---
Fakta:
- Da det av smittevernsårsaker ble forbudt å arrangere gudstjenester i midten av mars, iverksatte menigheter og Den norske kirke sentralt en rekke tiltak for å nå ut til folk på andre måter.
- I en fersk evaluering peker Kirkerådets kommunikasjonsavdeling på noen erfaringer i kortform. Deriblant at historiefortelling må tilpasses plattformen, at levende bilder når gjennom støyen i digitale kanaler, at det er avgjørende med tilstedeværelse i kommentarfeltet og at nasjonale satsinger som er enkle å gjennomføre for lokalkirken bør prioriteres.
- Det diskuteres nå hvordan den digitale omstillingen skal ivaretas også etter koronasituasjonen er over. Kirkerådet vil ta stilling til økonomien i satsingen i september.
---