Nyheter

Kontroversielle politikere utsettes for hets

Tema som gir følelsesmessig engasjement kan føre til hets, mener medieforsker. Dette har flere norske politikere fått erfare.

Bilde 1 av 3

Dagfinn Høybråten (KrF) fremmet røykeloven. Sandra Borch (Sp) kjempet mot ulv. Lan Marie Nguyen Berg (MDG) begrenser privatbilismen. Valgerd Svarstad Haugland fjernet konsesjonsavtalen til P4. Alle møtte hets og trusler i etterkant.

– Hvis du har et kontroversielt standpunkt, er det fort gjort å ergre på seg folk som er uenig i det. Det har jeg gjort i noen saker, forteller den tidligere KrF-politikeren Valgerd Svartstad Haugland.

Vårt Land har snakket med flere politikere som står frem med sine opplevelser med hat og trusler, etter at det i går ble det lagt frem en rapport om hatefulle ytringer og netthets.

Måtte ha vakthold

Når tidligere helseminister Dagfinn Høybråten ser tilbake på perioden med innføring av røykeloven forstår han at reaksjonene var sterke.

– Røykerne ble provoserte fordi de følte at friheten deres ble innsnevret. Spørsmålet er hva som er akseptable reaksjoner og hva som går over grensen, sier han.

Reaksjonene var sterke, skal vi tro den tidligere helseministeren.

– For meg gikk det ikke bare i sterke meninger, men også i hat og drapstrusler. Det gjorde at jeg måtte ha vaktholdt og tiltak rundt meg som innsnevret min personlige frihet, sier han.

Selv om stormen rundt røykeforbudet var ubehagelig fant han stor styrke i å gjøre det han selv mente var viktig.

– Den store overraskelsen var ikke at røykeforbudet var kontroversielt, men at forbudet ble så populært. Jeg kan nesten ikke bevege meg i Norge uten at noen kommer og takker meg, sier han.

Høybråten mener det er viktig at de som står i stormen får støtte.

– Det betyr uendelig mye for dem som står i stormen at folk står sammen med dem mot den hetspregede debatten, sier Høybråten.

LES MER: Peker på medias ansvar

Bekymret

Miljøpartiets Lan Marie Nguyen Berg har i sin tid som politiker opplevd kraftig hets.

– Jeg får mange tilbakemeldinger på at folk ikke hadde orket å stå i min posisjon eller at de synes det høres for tøft ut å være politiker, sier hun.

Hun er bekymret over at mange skremmes fra å delta 
i samfunnsdebatten.

– Da mister vi viktige stemmer, sier hun.

Anmeldte trusler

En av de yngre politikerne som har fått kjenne hatet på kroppen er stortingsrepresentant for Senterpartiet, Sandra Borch.

– For min del har det særlig vært i forbindelse med rovdyrdebatten at sterke følelser vekkes til live. Da er det tydelig at folk ikke kan skille mellom sak og person, sier hun.

I starten var truslene hun fikk tøffe å leve med, men etter hvert ble de en del av hverdagen.

– Det er dessverre en del av det å være en offentlig person at du må håndtere slike former for hets, trusler og trakassering, sier hun og legger til:

– Slik bør det ikke være, 
men sånn er det i dag.

I 2014 anmeldte Borch konkrete drapstrusler.

– Jeg kan ikke ha navnet mitt på døren min i Oslo. Men jeg har tatt lærdom av situasjonene, sier hun.

Gruet seg til avisen

Svarstad Haugland tok i sin tid flere kontroversielle avgjørelser. Fjerningen av konsesjonen til den populære radiokanalen P4 gjorde at hun møtte sterk motbør i offentligheten.

– I etterkant fikk jeg en del drapstrusler og annen hets, forteller hun.

Haugland mener at hvis man er trygg på at saken en fremmer er riktig, tåler man mye.

– Men det har vært perioder der jeg har gruet meg til å åpne avisen, sier hun.

Periodevis måtte hun ha med seg følge når hun skulle på tur, for å beskytte henne mot media «og andre som herjet» med henne.

– Du blir sliten når du har sånt hengende over deg. Jeg har hatt perioder der andre har måttet stille opp, slik at jeg skulle slippe alle konfrontasjonene.

Føles tøft

Leder i Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær fikk også føle på trusler og hets etter Natur og Ungdoms aksjoner i Førdefjorden. I etterkant fikk hun tilsendt flere meldinger på sosiale medier.

– Når kritikken går på person og ikke saken, føles det ganske tøft. Da hjelper det å ha en sterk organisasjon i ryggen.

Natur og Ungdom-lederen er klar på det skal være stor takhøyde i offentlig debatt.

– Men det skal jo være en grense for hva som er akseptabelt, særlig trusler eller kritikk rettet mot personer. Politikere står for politikken partiet fronter.

Hun mener Facebook har blitt en frisone for hets og trusler.

Utsatt gruppe

Forsker ved Institutt for media og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Karoline Andrea Ihlebæk, forklarer at politikere er en utsatt gruppe for hets ettersom de er så synlige i offentligheten.

Hun viser til at der medier slik som Vårt Land er bundet av et pressetisk regelverk, er ikke politikere eller privatpersoner bundet av de samme reglene på nettet.

– Det er viktig at de som er toneangivende i debatten er påpasselige med å snakke om andre på en respektfull måte, sier hun og legger til:

– Dette vil jo gjelde alle som har en posisjon i det offentlige, at de snakker til hverandre på en saklig måte.

Hun viser til at noen politiske beslutninger er mer kontroversielle enn andre, noe som kan lede til en sterkere respons.

– Det kan virke som at jo sterkere et politisk engasjement er desto større risiko er det for at det også kan generere hatefulle ytringer.

Hun understreker likevel at det er mange sammensatte faktorer som tema, teknologi og psykologi.

Ihlebæk mener at alle personer som har en posisjon i det offentlige har et ansvar for å snakke til hverandre på en saklig måte for å fremme en god ytringskultur.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter