Nyheter

Kongen er ikke lenger hellig

Stortinget vedtok tirsdag å fjerne Grunnlovens formulering om at kongen er hellig. – Uten helligheten trekkes kongen ned i den demokratiske offentlighet, sier Bernt Oftestad.

– Dette er en forsiktig modernisering av loven. Det endrer ikke innholdet i paragrafen, sier Eivind Smith.

Han er professor i jus på det Juridiske fakultet i Oslo, og er den som tok initiativet til å fjerne ordlyden «kongens person er hellig» fra Grunnlovens paragraf fem, også kalt immunitetsparagrafen.

Smith forsikrer om at Kongen fortsatt kommer til å nyte immunitet.

– Det er ikke fordi han er hellig at han er immun, men fordi man har for vane i monarkiske styreformer å forbeholde statssjefen en viss form for immunitet, fortsetter Smith.

Det var Høyres Michael Tetzschner som fremmet saken i Stortinget. Han mener det religiøse aspektet ved kongemakten er noe som nå virker fjernt for folk.

– Det er ikke lenger naturlig å se kongemakten som trinn i en guddommelig ordning hvor all øvrighet stråler ned fra Vårherre, sier han til NTB.

LES OGSÅ: Kongen får ros for åpenhet om egen tro

Immun siden 1814

Kongens immunitet har fått stå uberørt siden Grunnloven ble vedtatt i 1814, og som Smith påpeker var det ikke forslagets hensikt å rokke ved denne. I Konstitusjonskomiteens innstilling står det blant annet at:

«Komiteen viser til at en forenkling av grunnlovsteksten som foreslått, ikke vil endre bestemmelsens juridiske meningsinnhold. Det er dermed ingen grunn til å beholde dagens formulering i første punktum»

– Burde forbli hellig

Men det finnes også de som ser det problemtiske i å fjerne ordlyden.

– Ja, det er ganske viktig, sier Bernt Oftestad.

Han er professor emeritus ved Menighetsfakultetet, og mener at bestemmelsen om at kongen er hellig er sentral for kongens spesielle posisjon i Norge.

– Er han ikke hellig, så blir han en vanlig borger. Da vil spørsmålet reise seg om kongens posisjon burde være arvelig, sier Oftestad.

Han er enig med Smith i at ordene i seg selv ikke har juridisk virkning, men at de har symbolsk verdi av en helt annen sort.

– Det viser at kongen ikke er en vanlig borger. Uten helligheten trekkes kongen ned i den demokratiske offentlighet, fortsetter Oftestad.

LES OGSÅ: Dronning Elizabeths taler blir mer kristne

Liten til ingen makt

Oftestad mener videre at kongen tidligere hadde makt i Den norske kirke, nettopp i kraft av å være hellig, men at denne over tid har forvitret.

I 2012 ble Grunnlovens paragraf to endret slik at den ikke lenger slår fast at den evangelisk-lutherske tro er den norske stats offisielt vedkjente tro. Også dette bidro til at kongen mistet sitt lille handlingsrom i kirken, hevder Oftestad.

– Hvilken funksjon har kongen i det nåværende systemet?

Oftestad spør, og svarer på sitt eget spørsmål:

– Han har en særegen posisjon, men særegne posisjoner er ikke arvelige i Norge. Det vil da trolig stilles spørsmål når neste i rekken skal ta over tronen.

Arvelig eller ikke

Mens Oftestad mener Stortingets beslutning setter kongens stilling i spill, mener Smith snarere at kongens posisjon styrkes av at han senkes til et dødelig nivå.

– Gitt at man aksepterer et kongehus overhodet, så er det ikke nødvendig å beholde grunnlag for latterliggjøring, sier Smith.

Han viser til at om det er noe kongen og kongehuset kan latterliggjøres for, så er det at de øyensynlig skal være hellige.

– Jeg har hørt vitser om at han er hellig, og det ville jeg fjerne.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter