Knuser norske familiemyter

I festlige lag, i TV-debatter, i samtaler ved middagsbordet eller i debattinnlegg i aviser kan det lett gripes til påstander alle mener å vite er helt sant.

Men stopp en halv; er det nå så sikkert at:

«Halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse.»

«I de fleste norske familier er begge foreldrene i full jobb.»

«Husmoren er en utdødd art.»

«Kvinner er dobbeltarbeidende.»

«Selv når kvinner jobber like mye og i samme type jobb får de mye lavere betalt enn menn.»

«Det er trendy å få tre barn.»

Absolutt ikke, sier professor Silje Bringsrud Fekjær. Sammen med journalist Thea Storøy Elnan har hun skrevet boken Mamma i balanse. Fortellinger og fakta om norske mødre og arbeidslivet.

Duoen har fingransket seks påstander – og avdekker at de slett ikke holder vann.

Myte en

«Halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse.»

– Dette er en svært vanlig myte, og den gjentas så ofte at vi tror at den er sann, sier Silje Bringsrud Fekjær til oslomet.no. Hun er professor på universitetet OsloMet og forsker på rekruttering, arbeidsmarked og karrierer.

Faktisk vil vi ikke få vite hvor mange som skiller seg fordi vi ikke har fasiten før folk dør. Det beste målet blir derfor en prognose, et kvalifisert anslag.

Bringsrud Fekjær sier nesten fire av ti kommer til å bli skilt dersom dagens skilsmissemønster holder seg – noe som er et godt stykke unna et av to par.

Fersk norsk forskning er med og knuser halvparten-blir-skilt-myten: Aldri før har andelen skilsmisser gått så markant ned som de siste ti årene, viser en gjennomgang av 2,7 millioner norske ekteskap over en periode på over 100 år. Rune Zahl-Olsen, familieterapeut og forsker ved Sørlandet Sykehus, fant heller ingen årskull som har kommet opp i 50 prosent skilsmisse.

– Totalt er det 867.563 gifte par i Norge. Av disse ble altså 9545 par skilt i 2018. Noe som tilsvarer litt over en prosent. Sagt på en annen måte: Kun én prosent av de gifte ble skilt i fjor, skriver Zahl-Olsen i Aftenposten.

Myte to

«I de fleste norske familier er begge foreldrene i full jobb.»

Familier i tidsklemma mellom to fulltidsjobbende foreldre med barn som har kalenderen full av aktiviteter, er ofte et bilde som trekkes fram som normalen.

Det er faktisk bare halvparten av norske familier som har to foreldre i full jobb, sier OsloMet-professoren.

Hverdagen ser slik ut: Blant par med barn yngre enn seks år er det bare i litt over halvparten av familiene at foreldrene samlet jobber 70 timer eller mer per uke. Realiteten er at ı tre av ti familier jobber mor deltid og far heltid, og; i én av ti familier er ikke mor i arbeid, og i like mange familier er det far som jobber deltid eller ikke er yrkesaktiv.

Myte tre

«Husmoren er en utdødd art.»

Nesten en av ti norske kvinner som jobber lite eller ingenting – ni prosent jobber mindre enn 20 timer i uka – så alle husstander ligger ikke øde og mørke på dagtid. Men den hjemmeværende er ikke som tidligere generasjoner husmødre, for de jobber gjerne litt utenfor hjemmet. OsloMet-professoren finner at det faktisk er litt flere hjemmearbeidende i Norge enn i Sverige og i Danmark.

Og: Flest husmødre finner vi blant dem som sluttet på skolen etter ungdomsskolen.

Myte fire

«Kvinner er dobbeltarbeidende.»

Tidsbruksundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå avdekker at norske menn bruker mye tid på barn og hjem. I snitt jobber menn og kvinner faktisk like mye, men fordelingen av arbeidet er fortsatt skjev. Kvinner bruker mer tid på husarbeid og mindre tid på yrkesarbeid enn menn.

Myte fem

«Selv når kvinner jobber like mye og i samme type jobb får de mye lavere betalt enn menn.»

Professor Silje Bringsrud Fekjær er tydelig: Det er ikke så enkelt.

Hun forklarer: Storparten av kjønnsforskjellen mellom kvinner og menn skyldes at menn jobber mer og i yrker som betaler mer, og når man tar hensyn til dette, tjener menn «bare» sju prosent mer enn kvinner.

Myte seks

«Det er trendy å få tre barn.»

Sannheten er faktisk det motsatte: Færre velger å gå for barn nummer tre.

Silje Bringsrud Fekjær og Thea Storøy Elnan finner at yngre kvinner ønsker seg færre barn enn eldre, og mens dagens 20-åringer synes to barn høres ideelt ut, mener 50-åringene at det optimale er flere barn.

Tallene forteller at det er størst sjanse for å få tre barn dersom foreldrene har to sønner fra før.