Klima

Kniver mot østeuropeiske lastebiler

For første gang siden 2007 går NSBs godstog med overskudd. Men godsmengden har gått ned.

Bilde 1 av 3

Siden 2008 har mengden gods som blir sendt med tog i Norge gått nedover, ifølge stortingsmeldingen om jernbanereformen. Det skjer til tross for at politikerne lenge har sagt at mer av godstrafikken må bort fra veiene og over på jernbane.

Torsdag la NSB fram sine tall for 2015, og godsselskapet CargoNet kunne endelig vise fram et overskudd på 89 millioner kroner. Administrerende direktør for CargoNet, Arne Fosen, understreker at kampen er beinhard.

– Østeuropeiske sjåfører utfordrer prisene tungt. Vi er positive til å frakte mer gods, men har nå bare ett år med pluss i regnskapet, sier han.

LES MER: – Transporten må legges om

Frakter mindre

Grunnen til at CargoNet gikk i pluss i fjor, er at selskapet har kuttet kostnader, og har nå 20 prosent færre ansatte. Mengden gods CargoNet fraktet, gikk litt ned, til 373.000 containere, 3.000 færre enn i 2014. I 2008 fraktet CargoNet langt mer, 550.000 containere.

Direktør Arne Fosen ser et stort lyspunkt i at vedlikeholdssatsingen på jernbanen gjør det mulig å kjøre togene oftere som planlagt. Punktligheten var i 2015 på 92 prosent. Det er bedre enn på flere år.

– Utfordringen for godstrafikken på jernbane har vært forutsigbarheten, at kundene kan stole på jernbanen, sier Fosen.

Han håper at politikerne fortsetter å øke midlene til jernbane for å oppgradere den. Fosen mener også at det sårt trengs flere krysningsspor, gjerne på 1-2 kilometer på alle hovedstrekninger.

– Å stoppe og starte godstogene tar energi og tid. Flere krysningsspor vil også gjøre det lettere å få frem tog dersom det oppstår forsinkelser. I tillegg trenger vi oppgradering av godsterminalene flere steder, særlig på Alnabru, sier Fosen.

LES MER: Dropper oljen i stor energimelding

Heve ambisjoner

Ola Elvestuen (V), leder for Stortingets energi- og miljøkomité, synes det er positivt at CargoNet har klart å gjøre driften lønnsom.

– Men for transportsystemet er ikke dette noe vi kan være fornøyd med. Vi må ha opp godstrafikken på bane, sier han.

Jernbaneverket legger snart fram sine faglige råd til Nasjonal transportplan, og Elvestuen mener rådene må inneholde et høyere ambisjonsnivå og planer for å legge mye bedre til rette for godstrafikk enn nå.

– Vi trenger et bedre samarbeid i Skandinavia for å få det til. Vi kan ikke bare se innenfor nasjonale grenser, sier han.

Fosen sier at CargoNet prøver å få til bedre forbindelser til Sør-Sverige, der forbindelsene i dag er ganske dårlige.

– Men det er begrenset hvor stor risiko vi våger å ta. Vi må vite at det kommer last, hvis vi setter opp et tog, sier Fosen.

Elvestuen mener også at mer av jernbanen må elektrifiseres, for eksempel Rørosbanen og Solørbanen.

– Elektrifisering er først og fremst viktig for å få en sømløs drift av godstransport, særlig i Østerdalen, for å slippe å måtte skifte tog fra elektrisk til dieseltog. Det har også en klimaeffekt, men dieseltog kan også kjøres med biodrivstoff og etter hvert hydrogen.

LES MER: Venstre vil ha storsatsing på tog

Følg oss på Facebook og Twitter!

Bedre planer

Den nye jernbanereformen som Stortinget vedtok i fjor vår betyr at et nytt statlig jernbanedirektorat tar over ansvaret for infrastruktur og skal eie persontogene. NSB blir et av flere selskaper som kan konkurrere om anbud på å få kjøre togstrekninger.

Elvestuen ønsker en langt bedre systemtenkning for godstransporten, hvilke rutetilbud som er konkurransedyktige, hvilken terminalstruktur som er optimal, og mener at det nye jernbanedirektoratet må ta ansvar for det.

– Vi trenger bedre planlegging som kan se hele nettet i sammenheng og sørge for det samarbeidet man må ha på tvers av landene for å få til en sammenhengende godstransport, sier han.

Han mener at krysningssporene som Fosen etterlyser må ses i sammenheng med disse planene.

– Er det aktuelt å bruke skattlegging til å gjøre godstransporten mer lønnsom enn lastebiler?

– Skatten må vi legge på drivstoffet for å få vekk det fossile drivstoffet. Om skal ha andre typer restriksjoner, kommer an på hvilken effekt det gir å for eksempel ha bomringer. Men først og fremst er det viktigste konkurransefortrinnet at godstogene gir et bedre tilbud både miljømessig og økonomisk. Det er avgjørende også for næringsutvikling i Norge, nå som olje og gass blir en mindre del av norsk økonomi, sier Elvestuen.

LES OGSÅ: Frykter flere lastebiler opp Romsdalen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima