Fredag ropte de slagord mot politikere foran Stortinget og skolestreiket for klimaet sammen med unge i 30 andre byer i Norge.

De engasjerer seg mer for klimaet enn foreldrene, men ville de selv endret oppslutning om partier, om de hadde hatt stemmerett?

LES OGSÅ: – Barnebarna mine skulker skolen i frykt. Hvor har jeg og min generasjon sviktet?

Ville ikke hatt stor betydning

Det korte svaret er «tvilsomt», ifølge valgforsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning. De unges stemmer ville ikke nødvendigvis gitt store endringer i høyere oppslutning til parti som har klimakrisen høyt på dagsorden.

Han har forsket på resultatene fra forsøket med stemmerett for 16-åringer i kommunevalgene i 2011 og 2015.

– Det vi konkluderte med den gangen, var at stemmerett for 16- og 17-åringer ikke ville ha noen særlig stor betydning for valgresultatet, sier han.

Stemmer på samme parti

20 kommuner, fra Namdalseid på 1.600 innbyggere til Stavanger på 130.000, deltok i forsøket. Totalt er det i dag 124.904 16- og 17-åringer i Norge, ifølge SSB, mens befolkningen ligger på drøyt 5.3 millioner mennesker. Men antallet er kun en del av forklaringen.

– Dels handler det om at 16- og 17-åringer er en ganske liten andel av velgergruppa, men også fordi de den gang stemte på samme partier som de eldre generasjonene, sier Saglie.

LES OGSÅ: Natur og Ungdom: – Hadde ikke forutsett vekkelsesstemningen under klimastreiken

Skolevelgerne går mot midten.

Elever i videregående skole stemmer i de såkalte skolevalgene. Her har det skjedd et markant skifte – fra partier som Fremskrittspartiet og SV, som ofte var blant de største tidligere, til mer moderate partier som Arbeiderpartiet og Høyre.

– På 80-tallet var det en tendens til at ungdommer i større grad enn andre grupper stemte på ytterfløyene, men i 2011 og 2015 var den forskjellen blitt mindre, sier Saglie.

Partier som Venstre, SV og MDG får fortsatt større stemmeandeler i skolevalget enn i «virkeligheten».

Unge har høy oppslutning

Også i kommunene der stemmerettsalderen ble senket til 16, viste undersøkelser at ungdommene hadde stemt ganske nært resten av befolkningen. Valgoppslutningen blant gruppa var imidlertid høy. Valgforskeren har flere teorier om hvorfor det er tilfelle.

– 22. juli satte kanskje et varig preg på generasjonen, men det er nok ikke den eneste forklaringen. Ungdomsforskere har jo snakket om at vi har fått en veltilpasset ungdomsgenerasjonen som kommer godt overens med foreldrene, sier Saglie.

Klima er på dagsorden

Men valgforskeren er klar på at trendene fra 2011 og 2015 ikke trenger å gjelde dagens ungdommer.

– Klimasaken er kommet på dagsordenen i større grad enn den gangen.

LES OGSÅ: «Arrogante voksne burde gå i seg sjøl i stedet for å be klimaengasjerte unge om å dusje kortere»