Klima

Klimatap for Obama

Amerikansk høyesterett påfører president Barack Obama et sviende klimanederlag. Omstridt rettsavgjørelse kan svekke klimaavtalen fra Paris, frykter CICERO.

Avgjørelsen i Høyesterett falt med knappest mulig flertall, da fem av de ni dommerne stemte for midlertidig stopp av Obama-administrasjonen planer om å kutte utslipp fra kullkraftverk, en av de største utslippskildene av CO2 i USA.

Clean Power Plan står sentralt i Obamas strategi for å bekjempe klimaendringene. Men slaget er ikke tapt, for saken vil etter alt å dømme komme tilbake til Høyesterett etter at en appellrett har vurdert den.

Kan bli langvarig strid.

Avgjørelsen i Høyesterett betyr at de vedtatte forskriftene om utslipp fra kullfyrte kraftstasjoner ikke trer i kraft foreløpig. Dermed kan det såkalt grønne skiftet til mer fornybar energi bremses.

– Dommen skaper uro og usikkerhet både om USAs kuttplaner, og om muligheten til å gjennomføre klimaavtalen fra Paris, sier forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning.

Han påpeker at Parisavtalen i stor grad var utformet på USAs premisser, fordi president Obama gjennom avtalen ville sikre seg muligheten til å gjennomføre klimakutt uten å trenge støtte fra den uvillige Kongressen.

LES OGSÅ: Hyller klimaavtalen i Paris

Utsettelse skaper uro.

Kallbekken understreker at det foreløpig er snakk om en utsettelse av de omfattende kuttplanene, og at det derfor ikke vil bety noen umiddelbar svekkelse av enigheten fra Paris.

– Avgjørelsen sår like fullt usikkerhet om hvorvidt USA vil bli i stand til å etterleve sine forpliktelser om store kutt, noe som er helt sentralt for gjennomføringen av Parisavtalen, sier Kallbekken.

Han minner om at det var da USA trakk sin signatur fra Kyotoavtalen at den havnet i alvorlig trøbbel.

LES OGSÅ: CO2-utslippene har stagnert

Alle land må kutte.

Paris-avtalen pålegger alle landene å innføre egne tiltak for å kutte utslipp. Under forhandlingene viste Obama til kuttplanene for kullkraftverkene som et bevis på USAs store ambisjoner, og oppfordret andre land til å følge etter.

Det hvite hus sier i en uttalelse at de er uenig med avgjørelsen i Høyesterett, og er overbevist om at kuttplanene vil kunne gjennomføres:

– Administrasjonen vil fortsette å ta aggressive skritt for å fortsette framgangen i å kutte karbonutslippene.

USA skal kutte 32 prosent.

Obamas mål er å redusere karbonutslippene fra energisektoren med 32 prosent i 2030 fra nivået i 2005. Hver delstat har frist på ett år til å legge fram en plan for hvordan de skal innfri målet som den føderale miljømyndigheten EPA har satt.

I USA støtter demokratene forskernes konklusjoner om menneskeskapte CO2-utslipp, mens republikanerne er skeptisk.

Også de politisk utnevnte dommerne i amerikansk høyesterett delte seg langs politiske skillelinje: De fem konservative stemte for å stoppe Obamas plan, mens de fire liberale stemte mot.

LES OGSÅ: Gud vil dømme ledere

Steile fronter mellom partiene.

De 29 delstatene som sammen med en rekke selskaper og finansgrupper brakte saken til Høyesterett, er hovedsakelig republikansk styrte. Mange har tunge interesser i kullgruvedrift og kullkraftverk.

Delstatsminister for justis Patrick Morrisey i West Virginia, som fronter søksmålet, er glad for en frys «som beskytter arbeidere og sparer enorme beløp».

18 hovedsakelig demokratisk styrte delstater har motsatt seg framstøtet for å stanse kuttplanene, og viser til at klimaoppvarmingen påfører dem «varig og irreversibel» skade.

– Utfallet av årets valg i USA kan få stor betydning for klimakampen videre. Selv om Obamas etterfølger ikke kan reversere alle klimatiltak, kan en eventuelt klimaskeptisk president gjøre mye for å svekke USAs klimapolitikk, sier Steffen Kallbekken.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima