Klimasjokk for fattige

Uten mottiltak kan ytterligere 100 millioner kastes ut i dyp fattigdom innen 2030.

Advarselen kommer fra Verdensbanken, som i en rapport få uker før klimatoppmøtet i Paris fastslår at de fattige er systematisk mest utsatt for klimaoppvarming og mer ekstremvær. Rapporten etterlyser både utslippskutt og klimasmarte løsninger som tørkeresistente avlinger.

– Klimaendringer rammer de fattigste hardest. Vår utfordring nå er å beskytte titalls millioner mennesker fra ekstrem fattigdom på grunn av et endret klima, sa Verdensbankens president Jim Yong Kim da rapporten ble presentert søndag.

LES MER: Hvert år dør 600.000 afrikanere fordi de lager mat

FN-mål

I høst ble verdens ledere enige om nye mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030. Viktigst er å utrydde all ekstrem fattigdom. Verdensbanken slår fast at dette ikke kan oppfylles uten klimasmarte løsninger som sterkere beskytter de fattigste mot effektene av den globale oppvarmingen:

– Å få slutt på fattigdom vil ikke være mulig hvis ikke klimaendringene og effektene på fattige mennesker blir tatt hensyn til og håndtert i utviklingspolitikk og fattigdomsbekjempelse. Men klimaet kan heller ikke bli stabilisert uten å erkjenne at det å utrydde fattigdom må ha ytterste prioritet, heter det i rapporten.

LES MER: De fikk strøm – da skjedde dette

Sjokkbølger

Hovedfunnet er at klimaendringene allerede utgjør en betydelig hindring i den vedvarende kampen for å utrydde fattigdom, og at sjokkbølgene vil bli enda verre dersom det ikke innføres tiltak for å ruste verdens fattige mot ekstremvær, stigende hav og alvorlig tørke.

• Klima er medvirkende i mesteparten av de sjokkene som holder folk nede i fattigdom eller som kaster folk ut i fattigdom. Det gjelder eksempelvis naturkatastrofer som tørke og oversvømmelser, der fattige mister en mye større andel av sine verdier enn de som er rikere.

• Virkningene er langvarige. For eksempel tok det i Etiopia etter tørken i 1984–1985 et tiår for en gjennomsnittlig fattig familie å komme tilbake til samme antall husdyr som før tørken.

• De fattige har færre ressurser, små reserver å tære på, mindre støtte fra familie og dårligere tilgang til samfunnets sosiale sikkerhetsnett. De bor dessuten i de dårligste boligene der flom og andre naturkatastrofer rammer.

LES MER: Afrika har gjort minst klimaskade, men straffest mest

100 millioner

Uten gode tiltak som både reduserer klimaoppvarmingen og som ruster de fattigste mot ekstremvær, stigende hav og alvorlig tørke, anslår Verdensbanken at over 100 millioner flere mennesker vil være fattige i 2030.

Dette kommer på toppen av 900 millioner som anslås å ville leve i ekstrem fattigdom dersom utviklingen går sakte. I dag lever 700 millioner mennesker i fattigdom.

Utslippsreduserende tiltak vil ha liten effekt på klimaet fram mot 2030, påpeker Verdensbanken. Derfor må mekanismene for å håndtere virkningene av klimaoppvarmingen bli bedre. Samtidig er umiddelbare tiltak for å redusere verdens klimautslipp til null helt avgjørende dersom langtidsvirkningene på fattigdom skal unngås.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Helsefare

Hetebølgen i Europa i 2003 førte til mer enn 70.000 dødsfall. Med fortsatt høye utslipp vil slike sommere bli det vanlige hvis temperaturen stiger med 4 grader Celcius innen 2100.

I så fall vil antallet dager med tørke øke med mer enn 20 prosent i mesteparten av verden innen 2080, og antallet mennesker eksponert for tørke kan øke med 50–90 prosent. Antallet som lever i områder med fare for elveflommer kan øke med opp mot 30 prosent i 2080.

Helsekoneskvensene vil bli store for fattige, som i snitt betaler over 50 prosent av helseutgiftene direkte fra egen lomme, mot bare 15 prosent for innbyggere i rike land. Økt spredning av malaria, diaré og matmangel som fører til svekket vekst er bare noen av de dystre prognosene.