Klærne kan finne ut hvor du går

Da motemerket Tommy Hilfiger forleden lanserte sin siste kolleksjon i New York, var den spenstigste nyheten en israelskutviklet mikrochip innsydd i plaggene. Den kan rapportere tilbake til selskapet når og hvor plagget er i bruk, og til gjengjeld belønne kjøperen for hver bruk av plagget med poeng som utløser gode tilbud og andre fristelser.

Det handler om å skape økt merkelojalitet og synlighet på de riktige stedene. Moteselskapet får uvurderlig informasjon om bruken av plaggene, og kan via en mobil-app strømlinjeforme belønning som stimulerer brukeren til å bli en potensiell ambassadør for motemerket.

Økonomisk motor

Det er ikke helt tilfeldig at et israelsk selskap, Awear Solutions, står bak nyvinningen. Israel er verdensledende på å utvikle høyteknologi, noe som er en sterkt medvirkende årsak til at israelsk økonomi går så det suser, med en imponerende vekst på 4,5 prosent i årets første kvartal.

Denne veksttakten er bortimot dobbelt så høy som i USA og i OECD-landene som helhet i samme periode.

Grunnen til det israelske teknologividunderet er sammensatt. Landet har en dyktig, innovativ og høyt utdannet befolkning, men også et svulmende militærbudsjett der store summer blir brukt på forskning og utvikling av teknologi som flittig blir overført til sivile formål.

Spionprogramvare

Omtrent samtidig med den smått kuriøse nyheten om GPS-sporing i Tommy Hilfiger-buksene – der det er frivillig å aktivere sporingen og produsenten høytidelig lover å ikke misbruke informasjonen – kom en mindre hyggelig rapport fra Amnesty International:

En av deres ansatte skal være blant flere menneskerettsforkjempere som har vært mål for israelskutviklet overvåkningsteknologi, som er kommet inn på mobiltelefonene deres gjennom WhatsApp-meldinger.

Det handler om spionprogramvare som kan infisere mobiltelefoner og gi andre tilgang til å ta opp samtaler, fjernstyre mobilkameraet, lese tekstmeldinger og finne GPS-posisjon.

Fra militær etterretning

Selskapet som Amnesty peker på er israelske NSO, som ble etablert i 2010 av tre veteraner fra den israelske hærens fremste avdeling for signaletterretning. De har utviklet programmet Pegasus, som ifølge Amnesty skal være solgt og misbrukt til digitale «innbrudd», rettet blant annet mot arabiske menneskerettsaktivister og for å kompromittere forslagsstillerne bak en kampanje for å innføre høyere mineralvannavgift i Mexico.

Organisasjonen Citizen Lab som jobber som vaktbikkje mot misbruk av nettet, sier de i løpet av to år har avdekket at spionprogramvaren fra NSO er misbrukt mot 175 mål i hele verden.

NSO svarer at beskyldningene om dette vil bli gransket, og understreker at deres produkt utelukkende er ment for å etterforske og forhindre kriminalitet og terrorisme.

Generaler skifter bransje

Tidligere stabssjef Dan Halutz i det israelske flyvåpenet sluttet seg sist uke til den lange listen av generaler som forlater forsvaret til fordel for den lukrative high tech-sektoren. Han går inn i oppstartsfirmaet Camikaze, som med utgangspunkt i militærets avanserte droneteknologi skal utvikle eksklusive, kommersielle droner spesielt beregnet på å filme ekstremsportutøvere som eksempelvis kaster seg utfor fjellsider som basehoppere eller på ski.

Halutz går dermed inn i en høyteknologisk bransje som i Israel sysselsetter rundt 270.000 personer. Lønnsnivået for en senioringeniør i den framgangsrike bransjen er fire ganger høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, og har bidratt til at BNP per innbygger i Israel er mer enn doblet siden 1990.

Rekruttering gir hodebry

Frykten er der for at Israel framover ikke klarer å få fatt i tilstrekkelig mange gode hoder som kan videreføre den høyteknologiske suksessen innenfor alt fra medisinsk utvikling til underholdning.

– Det er ikke lenger noen futt her. Hvis jeg for eksempel etablerer firmaet mitt i Portugal, kan jeg få tak i ekstremt talentfulle ingeniører for en tredjedel av prisen. Fra et økonomisk perspektiv er det ikke noen som helst fordel å være i Israel, klager den israelske teknologigründeren Liad Agmon overfor Financial Times.

For å bøte på rekrutteringsproblemene har teknologibedrifter ansatt billigere «hjerner» i lavkostland som India, Polen og Ukraina.

Myndighetene på sin side tilbyr blant annet støtteordninger som skal friste gruppen av undersysselsatte ultraortodokse jøder til å satse på teknologisk entreprenørskap.

Stor ulikhet i Israel

Pulserende Tel Aviv er på mange måter bildet av Israels raske økonomiske vekst, med prangende kontorbygg som nærmest skyter i været over natten, og pengesterke mennesker som fyller opp eksklusive klubber og butikker.

Men den økonomiske veksten er svært ulikt fordelt. Israel har høyest andel fattige i OECD-landene, og hvert tiende barn er klassifisert som fattig.

Rettes blikket mot palestinerne på den okkuperte Vestbredden, forsterkes inntrykket av den voldsomme ulikheten som preger det israelske nabolaget.