Nyheter

Klart for katolsk oppvask i retten

Mandag starter straffesaken i medlemsjukssaken i Den katolske kirke. For første gang skal biskop Bernt Eidsvig i vitneboksen. Det samme skal flere katolikker som er kritiske til biskopen.

– Denne saken har potensial til å legge press på den sjenerøse tilskuddsordningen til trossamfunn vi har i Norge, sier Knut Refsdal, leder for Norges Kristne Råd.

Den kommende uken skal Oslo tingrett avgjøre om Oslo katolske bispedømme (OKB) må betale bot for medlemsjuks og om økonomisjefen i OKB må i fengsel. Det skjer samtidig med at ny troslov er ute på høring. I denne loven er tilskuddsordningen for trossamfunn en viktig brikke.

– Alle er tjent med at det ryddes opp. Uklarheter om hvem man kan registrere som medlemmer undergraver ordningen, sier Refsdal.

Politi-razzia

Om morgenen den 26. februar 2015 smalt bomben. Et stort antall politifolk møtte uanmeldt opp i lokalene til OKB for razzia. I tillegg hadde de ransakingsordre på privatboligene til økonomisjef Thuan Cong Pham og biskop Bernt Eidsvig. Både bispedømmet og de to øverste lederne ble siktet for grovt bedrageri gjennom medlemsjuks.

For ett år siden kom konklusjonen på politiets etterforskning: Bispedømmet fikk en bot på 1 million, mens økonomisjefen ble tiltalt.

LES OGSÅ: Nekter å vedta millionbot

«Under noe tvil» valgte statsadvokaten å henlegge saken mot biskop Eidsvig på bevisets stilling. Årsaken er at de ikke fant det bevist at Eidsvig visste nok til å ha en avvergingsplikt.

Det var Dagbladet som høsten 2014 avslørte at Den katolske kirke i Norge i flere år hadde brukt telefonkatalogen for å finne mennesker de antok var katolikker. Personene ble aldri kontaktet og spurt om de faktisk var katolikker eller om de ønsket å stå i medlemsregisteret.

LES OGSÅ: Biskopen ble advart av sine egne

Mange skal vitne

Mandag skal straffesaken opp for Oslo tingrett som har satt av fem dager. Til sammen er det kalt inn mellom 15-20 vitner. Selv om biskop Eidsvig slapp å sitte på tiltalebenken, må han vitne. Da sivilsaken gikk for Oslo tingrett i desember 2016, skulle han i utgangspunktet avgi partsforklaring, men det ble droppet. I straffesaken skal han enten vitne som partsrepresentant for OKB eller som vitne.

Blant de andre vitnene finner vi flere nåværende og tidligere ansatte i OKB, en lang rekke prester pluss et par personer som er innmeldt uten samtykke.

LES OGSÅ: OKB fikk flest nei fra spansktalende

– Kunne fått mer

Både påtalemyndigheten og staten, som har krevd å få tilbake tilskuddet for de som ikke hadde meldt seg inn selv, mener at det kreves et samtykke for registrering. Det avviser forsvarerne. De hevder at tilskuddet, etter loven, egentlig skal betales for alle som er døpt katolsk, uavhengig av om de er registrert eller ikke.

– OKB har aldri forsøkt å få ut mer støtte enn de har rett på. Tvert imot. Hadde man hatt en fullstendig oversikt over alle katolikker i Norge, hadde OKB fått mer støtte, sier forsvarer for bispedømmet, Erling O. Lyngtveit.

LES OGSÅ: – Kunne fått 150 millioner mer i støtte

Kritiske mot biskopen

Han påpeker at biskopen og bispedømmet gjentatte ganger har sagt at registreringsmetoden ikke var akseptabel.

– Men det er en annen problemstilling. Ingen ansatte har opptrådt forsettelig i uberettiget vinnings hensikt, sier han.

Det er en forestilling som ikke deles av alle ansatte i Oslo katolske bispedømme. Vårt Land vet at flere av de OKB-tilknyttede som skal vitne er uenig i bispedømmets lovtolkning og er kritiske til håndteringen av medlemsregistersaken. Det var også en anmeldelse fra en OKB-ansatt som førte til politirazziaen.

En av dem som skal vitne er prest Torbjørn Olsen. Han var en av de første som tok opp medlemssaken med biskopen i desember 2012. I et møte med andre trossamfunn hadde han fått kritikk for at Den katolske kirke registrerte mennesker uten å spørre dem. Blant annet hadde en rekke baptister plutselig funnet ut at de sto i OKBs register.

«Mye kan tyde på at det fra ­katolsk side ved disse fremgangs­måter skjer forsettelig­ og alvorlig brudd, ikke bare på trudomssamfunnslova, men også på personvernlovgivningen, forvaltningsloven, vilkårene for tilgang til folkeregisteret og på internasjonale konvensjoner om religionsfrihet», skrev Olsen i et brev til de to katolske biskopene i Norge, blant dem Eidsvig.

LES OGSÅ: Trossamfunn rystet over katolsk praksis

Olsen advarte mot at det bare er et tidsspørsmål før alt «eksploderer og vi står overfor voldsomme praktiske, økonomiske og omdømmemessige vanskeligheter. Egentlig er det bare et spørsmål om hvem som først skal ta tak i denne sak, biskopene, media eller offentlige myndigheter», som for eksempel politi og påtalemyndigheter.

LES OGSÅ: Tromsø-katolikkene betaler frivillig tilbake støtte

Tapte første runde i sivilsaken

For om lag ett år siden var medlemsjukssaken også på Oslo tingretts agenda. Da var det OKB som hadde saksøkt staten etter tilbakebetalingskravet. Dette søksmålet tapte OKB. I dommen skrev tingretten at «ingen andre trossamfunn, juridiske forfattere eller andre synes å ha hevdet at rett til statsstøtte etter trossamfunnsloven oppstår uten aktiv tilslutning», heller ikke OKB før saken ble avslørt.

LES OGSÅ: Staten fikk medhold etter søksmål fra Den katolske kirke

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter