Godt uti høstens finansdebatt var Venstre-leder Trine Skei Grande i ilden og tok opp konsekvensene av en nye lærernormen – høstens store budsjettseier for KrF. Grande håpet Solberg hadde «en skikkelig god plan» for å unngå flere ufaglærte i skolen.
Og Solberg sa hun var «enig med Grandes skepsis i bunn».
– Det er ikke antall lærere som er utfordringen, men målrettet arbeid og kunnskap i de tiltakene som kan settes inn, bemerket Solberg.
«Manglende begeistring»
Hendelsen falt ikke i god jord i KrFs leir. Da KrF-leder Hareide like etterpå entret talerstolen, sa han rett ut at det svaret som Solberg hadde gitt til Grande, gjorde at han endret temaet for replikken sin til statsministeren.
KrF-lederen nevnte at han på morgenkvisten hadde hadde hørt statsministeren kommentere en gallup med fremgang for alle fire budsjettpartnerne: Høyre, Frp, KrF og Venstre. Solbergs budskap var at velgerne likte borgelig politikk som blant annet skyldtes budsjettsamarbeidet.
– I den budsjettpakken var det en lærernorm, sa Hareide og fortsatte:
– Jeg synes dette er litt manglende begeistring for en reform som vi vet kan bety så mye for så mange elever. Jeg vil gi statsministeren muligheten til å vise smule begeistring for den kanskje største utdanningspolitiske reformen i dette årtusen, sa Hareide.
Men statsministeren var fortsatt kjølig mot KrF-reformen:
– Jeg ar alltid mest opptatt av kvalitet – og litt mindre om kvantitet, sa Solberg, blant annet.
LES OGSÅ: Varsler nye prestekutt på grunn av statsbudsjettet
Som røykeloven
Høstens budsjettkamp endte med at KrF til slutt fikk gehør for en norm om maksimalt 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn. Det er i selve finansdebatten budsjettpartnere skal kunne vise frem seirene sine.
– Er du overrasket over at statsministeren i selve finansdebatten igjen er kritisk til lærernormen?
– Erna Solberg er en ærlig politiker, så slikt skal hun ha lov til å si. Men jeg er sikkert på at når denne reformen er gjennomført, så vil resultatet være som med røykeloven: Liten begeistring fra Høyre da den ble vedtatt, men stor begeistring etter en tid, svarer Hareide.
Utenfor rampelys
KrF var nøkkelparti for å få til en flertallsavtale om regjeringens statsbudsjett. Men både KrF og den andre avtalemakkeren – Venstre – har nå trangt rom for å selge ut politikken sin i store stortingsdebatter.
Årsaken er at anledningen til å ta replikk etter andres innlegg rangeres etter partistørrelse. Om det eksempelvis er fire replikker etter en rød eller blå talsperson er både Sp og SV større – og KrF når ikke opp. I går gikk det nær to timer fra finansdebatten startet til nøkkelpartiet KrF kom til orde – og da gjennom hovedtaler Kjell Ingolf Ropstad.
Frp: «Mer av dette»
Frps talere skrøt i går av fem budsjettavtaler som i sum hadde redusert landets skattetrykk med 24,4 milliarder kroner.
– Favoritten min i høst er at vi har kvittet oss med maskinskatten, sa Frps finanstalsmann, Helge Andre Njåstad.
Nettopp den var tyngst for KrFs gruppe å svelge. Men finansminister Siv Jensen (Frp) fridde til KrF om fortsatt budsjettstøtte i tiden fremover.
– Det er bra at KrF er så fornøyd med enigheten. Vi burde gjøre mye mer av dette i tiden som kommer, sa Jensen.
Lite pepper
Fra Sp og venstresiden side fikk KrF lite pepper for å ha inngått forliket med Høyre, Frp og Venstre. Det var KrF som kjempet inn avgiftsøkning på søtsaker – men kritikken rammet helst Høyre og Frp.
– Heldigvis har særlig KrF lyktes i å dra budsjettforlikene i riktig retning, konstaterte Aps Trond Giske.