Nyheter

Kjemper for voldtatte medsøstre

Mogadishu er blant de farligste byene i verden, Ottawa en av de sikreste. Ilwad Elman byttet Canadas komfortable trygghet med livsfarlig arbeid for somaliske voldtektsofre.

27-åringen Ilwad Elman er flyktningen som vendte tilbake for å hjelpe en befolkning i krise. Hun ble født i Somalia i 1989, et vanstyrt land som to år senere ble kastet ut i borgerkrig, da diktatoren Muhammed Siad Barre ble styrtet. Siden har landet på Afrikas Horn vært herjet av blodig konflikt og myndighetskollaps.

Faren ble drept

Ilwad Elman husker lite fra krigsdramaet som brøt løs, men for familien ble prisen høy:

Mens moren i 1992 flyktet med de tre døtrene via flyktningleir i Kenya til Ottawa i Canada, fortsatte faren Elman Ali Ahmed som entreprenør og humanitær aktivist i Mogadishu. Der ble hans menneskeretts- og fredsarbeid oppfattet som en trussel av krigsherrer og andre krigsprofitører, som var villige til å ødelegge det somaliske samfunnet for egen vinning.

– Jeg fikk aldri bli kjent med far. I 1996 ble han skutt og drept i Mogadishu på grunn av sitt engasjement. Mange likte ikke fredsprogrammet hans: «Legg ned våpnene, grip pennen». Da han ble drept var jeg en liten jente som vokste opp i trygge kår i Ottawa. Senere ble jeg stolt og inspirert når jeg ofte fikk høre eksil-somaliere rose min far og det viktige arbeidet hans, sier Ilwad Elman.

LES MER: Fortvilet over ny sultkrise

LES MER: Bistand som ekstremsport

Fra Mogadishu

Sist uke deltok Elman på et seminar i Oslo om voldtekt i konflikt, i regi av Kirkens Nødhjelp. Dit kom hun fra sin nye hjemby Mogadishu, den fortsatt svært farlige byen der faren ble drept for drøye 20 år siden.

– Mor ville tilbake til Somalia for å videreføre fars kamp mot vold. Hun bare ventet på at vi søstrene skulle bli gamle nok til å klare oss selv i Canada. Da jeg var 16 år dro hun tilbake og startet Elmans Peace and Human Rights Centre i den somaliske hovedstaden, sier Elman.

27-åringen legger ikke skjul på at hun tidvis var både fortvilt og redd etter at moren flyttet tilbake til et land som preget nyhetene med nattsvarte overskrifter.

LES MER: Motbør for ny president

Hvorfor forlot hun oss?

– Mediene rapporterte om krig, vold, tap, lidelse og kaos i Somalia. Jeg og søstrene mine lurte jo på hvorfor mor forlot oss for å reise tilbake til dette. Tre år etter at hun dro, i 2010, dro jeg til Mogadishu for å se på arbeidet hennes.

Planen var å hjelpe til noen måneder. Men nesten umiddelbart skjedde noe uventet:

– Jeg forstod hvor ufattelig viktig dette arbeidet var, i et land med så mye fattigdom og lidelse. Jeg så hvor mye disse barna trengte denne innsatsen. Jeg skjønte at jeg selv kunne spille en rolle, og hadde rett og slett ikke samvittighet til å dra med mine privilegier hjem til Canada. Så nå har det planlagte besøket på noen måneder blitt til sju år i Mogadishu, ler Elman.

Brutalt møte

Hun er nå moren Fartuun Adans nære medarbeider, i et sosialt arbeid som omfatter krisesentre for voldtatte kvinner, yrkesopplæring for ungdom og arbeid for å rehabilitere barnesoldater. Men møtet med Somalia ble brutalt:

– Det var skremmende å møte en voldelig virkelighet jeg bare kjente i teorien. Én ting var mangelen på sikkerhet, der de fleste bydelene i Mogadishu ble kontrollert av de voldelige islamistene i al-Shabaab. I tillegg var kulturen gjennomsyret av kjønnsbasert diskriminering.

Overgangen fra et komfortabelt, liberalt og likestilt Canada kunne knapt vært større:

– I Canada hadde jeg lært at jeg var like mye verd som andre, at jeg ble lyttet til, at jeg hadde alle muligheter. Det var ikke enkelt å komme tilbake til et land der jenter og kvinner i den grad ble utsatt for vold og diskriminering.

Har opprettet krisesentre

Gjennom Sister Somalia-programmet har Elman-senteret til nå hjulpet 8.000 somaliske jenter og kvinner som har vært utsatt for voldtekt og annen kjønnsbasert vold. Mange har rømt fra brutale tvangsekteskap. Det skjer i et land der 45 prosent av 18 år gamle jenter er gift, og der en tredjedel av ofrene for seksuell vold er barn under 18 år, ifølge Unicef.

– Da vi i 2011 nådde en milepæl og etablerte Somalias første krisesenter for voldtatte kvinner, holdt presidenten en pressekonferanse der han hevdet at vi fabrikkerte falske påstander om voldtekt. Han sa at voldtekt både var i strid med somalisk kultur og med islam, og at det derfor ikke fantes, sier Ilwad Elman.

Seks år senere er det nå akseptert og debattert at voldtekter er et betydelig problem i landet. Og mens voldtektsforbrytere for få år siden kunne kjøpe seg fri ved å betale kompensasjon, kan nytt lovverk gi opp til 10 års fengselsstraff for voldtekt.

Lang vei fram

Det er ifølge den somalisk-kanadiske aktivisten likevel svært langt å gå før kultur, holdninger og rettspraksis er der de må være for å sikre jenter og kvinner normale rettigheter og sikkerhet mot grov diskriminering og vold.

– En kvinne som skal anmelde en voldtekt må i praksis dukke opp på politistasjonen i en forfatning der voldtekten er synlig. Først etter avhør kan hun eventuelt dra til undersøkelser på sykehus, der én lege vil avgjøre om saken kan tas til retten – og i så fall med fare for represalier mot kvinnen. Det sier seg selv at få kvinner orker å gjennomgå dette.

Irwin Elman forteller hvordan unge jenter, også i tvangsekteskap, foretar livsfarlige aborter etter voldtekter. Andre føder i skjul og forlater i fortvilelse barnet på gaten eller i en søppelhaug, der barnet i verste fall blir løshunders ofre.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter