Nyheter

Kjemper for alles rett til egen tro

– For ti år siden var du en festbrems dersom du sa at du jobbet med interreligiøs dialogarbeid. Nå er det en ice-breaker, sier leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys.

– Tenk på alle de gode og dårlige dagene som ligger gravlagt her.

Ingrid Rosendof Joys er i ferd med å fullføre sin faste løype på hjemstedet St. Hanshaugen i Oslo. På kartet utgjør stedene en trekant, og noe spøkefullt tillegger hun dem en dypere betydning: Først har hun inntatt en kaffe på Kaffebrenneriet – som et symbol på det dennesidige livet. Nå går hun gjennom Vår frelsers gravlund – en påminner om livets forgjengelighet. Snart ender hun opp i Oslo katolske domkirke – fellesskapet hennes.

I flere år – det siste som leder – har bergenseren vært tilknyttet et utvidet fellesskap: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Her går hun i dialog med alt ifra sikher, muslimske imamer og lutherske prester. Målet er blant annet å skape forståelse og respekt mellom de ulike gruppene.

– For ti år siden var du en festbrems dersom du sa at du jobbet med interreligiøs dialogarbeid. Nå er det en ice-breaker. Tro og livssyn har gått fra å være smalt tema til noe som alle snakker om.

Dette er de to andre nominerte

VG-journalist Rut Helen Gjævert ble ­overrasket over hvor dypt hennes egen gudsfrykt stakk da hun ­tidligere i år tok et oppgjør med sin fortid som Jesus-soldat

Generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad klistret kjente vers på bussene for å skape­ blest om Bibelen

Forbud ikke løsningen

Dialogarbeidet har hun nå blitt prisnominert for. Rosendorf Joys har «bidratt til å formidle hva tros- og livssynsmiljøene er enige om, i en tid da både trospolitikk og trosdemografi er i bevegelse», heter det i begrunnelsen for å nominere henne til Petter Dass-prisen.

Hvordan får man egentlig representanter fra vidt forskjellige trosretninger til å bli enige? For Rosendorf Joys er det ikke et poeng at alle skal nikke gjenkjennende til alt. Snarere tvert imot:

– I Norge har vi lenge vært gode på likhet. Samtidig har vi vanskelig for å akseptere at andre tenker annerledes. Vi synes det er skummelt, og da er det lett å ty til forbud. Men vi kan leve godt med mye side om side.

LES OGSÅ: Humanist og imam til Feltprestkorpset

Må dempe religiøsiteten

På den lokale kafeen en halvtime tidligere summer det av stemmer i rommet. Lyden av steameren som varmer opp melkeskum skjærer hyppig gjennom lydbildet. STL-lederen beskriver seg selv som ekstrovert av natur og slapper av i det som noen ville kalt støy.

– Et godt liv for meg er nødvendigvis ikke et godt liv for deg. Å innse at nordmenn har forskjellige verdier er nødvendig for å skape respekt og forståelse mellom ulike religioner og livssyn.

I dag er det akseptabelt å være religiøs, så lenge man ikke gjør noe nummer ut av det, er hennes inntrykk.

– Velger du radikalt annerledes, for eksempel et konservativt liv, så blir du fort stemplet som undertrykket. I noen tilfeller kan nok det stemme, men det kan også handle om at folk faktisk ønsker andre ting for livet sitt.

En del saker blåses i dag langt utenfor sine proporsjoner, mener hun, og trekker frem nikab-diskusjonen som et eksempel.

– Blar du opp i en avis er det lett å få inntrykk av at det finnes tusenvis av nikab-kledde kvinner i Norge. Det er ikke tilfelle. Jeg pleier noe fleipende å si: I stedet for å lage forbud kan man heller snakke med de 30 det gjelder.

Men at nikab-bruk er en sterk symbolsak skal ikke stikkes under stol, fremholder hun.

– Bruken inviterer ikke akkurat til åpenhet og deltakelse. Ekstremisme finnes, også i religiøse former. Det må vi ta på alvor.

LES OGSÅ: Former ledere over vaffelprat

Trygg på eget standpunkt

– Hvorfor er vi tilsynelatende så redde for forskjeller?

– Noe av det som har vært flott med Norge er nettopp likhetstanken. Om det er det som overskygger, vet jeg ikke. Men klart det er utfordrende hvis du treffer folk som har valgt diametralt motsatt av deg. Da får du jo ikke bekreftelse på dine egne valg.

– Du er selv katolikk. Hva har det å si for måten du håndterer annerledeshet på?

– Det ville vært vanskelig for meg å gå i en dialog med andre hvis jeg ikke hadde en klar formening om egne verdier og var trygg på eget standpunkt.

Det samme er erfaringen til de andre representantene i STL, ifølge henne.

– Å være inkluderende og åpen for andre, betyr ikke å viske ut seg selv – snarere tvert imot. Desto tydeligere vi er på egne standpunkter, jo lettere er det å få til ting – uten at vi alltid trenger å bli enige.

LES OGSÅ: Høie kaller STL inn til møte om tro

Synlig religion

I år er det 20 år siden STL ble grunnlagt. Utfordringene på tros- og livssynsfeltet har forbausende mange likhetstrekk med i dag, mener Rosendorf Joys. For eksempel var misnøye med kristendomsfaget i skolen noe av bakgrunnen for at STL ble grunnlagt.

– Noen av diskusjonene fra den gang har kanskje blitt litt mer påtrengende i dag, blant annet fordi de religiøse uttrykkene har blitt så ulike. På 60-tallet kunne du ikke bedømme hvem som var frikirkemedlem eller medlem av statskirken. I dag ser du ofte at et menneske er buddhist.

At religion har blitt synligere og mer mangfoldig, har også gitt sitt utslag i den politiske debatten, mener STL-lederen.

– Jeg tror at dette er blitt et tema som ingen seriøse politikere kan være likegyldige til.

LES OGSÅ: Tros-aktører er tause om ny likestillingslov

3 kjappe

Hvilket forhold har du til Petter Dass?

– Han var en frodig fyr med fine salmer.

Hva synes du om å bli nominert?

– Det er overraskende og veldig hyggelig.

Om det ikke blir deg – hvem mener du fortjener å vinne prisen?

– Inger Anne Naterstad, studentprest ved Universitetet i Oslo. Hun er en tydelig prest og lutheraner.

Samme rettigheter

Sentralt i arbeidet til STL er å jobbe for likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Mens rommet for religionsfrihet krymper over hele verden, har religionsfriheten gode kår i Norge i dag, mener hun.

– Men også hos oss er det selvfølgelig noe som gjenstår, som likebehandling i helsevesenet og institusjoner. Alle mennesker har rett til den samme trosfrihet, fra vugge til grav, om de sitter i fengsel eller er innlagt på sykehjem.

– I dag er Den norske kirke 30 ganger større enn det nest største trossamfunnet og 5.000 ganger større enn de minste, har du tidligere uttalt. Er likebehandling mulig?

– Det sier seg selv at hvis du som hindu blir innlagt på et sykehus i et grisgrendt strøk i Nord-Norge, så kan du ikke forvente at en hinduprest skal ta deg imot i resepsjonen, sier STL-lederen og spør:

– Men hva betyr likebehandling? Er det likhet eller likeverd? Det er størrelsesforskjeller i religioner, men behovet for å bli respektert og sett som et helt menneske, og bli behandlet ut ifra det, er det samme for alle. Tar man utgangspunkt i individet, så tror jeg det blir lettere å vise hensyn. Folk må uansett slippe å få religiøse tradisjoner de ikke er en del av tvunget på seg i sårbare situasjoner.

LES OGSÅ: Inviterer til religionsdialog på Slottet

Må være romslige

Regjeringen startet i høst arbeidet med å snekre ny helhetlig tros- og livssynspolitikk, og torsdag ble det klart at Rosendorf Joys fortsetter med arbeidet i STL. Hun lover at samarbeidsrådet skal være på ballen, og stiller samtidig tydelige krav til politikerne:

– Jeg håper politikerne våger å ta de betente diskusjonene, samtidig som vi andre må være romslige. Det gjelder å finne gode løsninger som bevarer de norske verdiene, samtidig som vi gir rom for ulikhet, sier hun.

Petter Dass-prisen

Prisen deles ut av avisen Vårt Land og ble delt ut første gang i 1995.

Med reviderte statutter heter det nå at prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

Kun 5 av 21 tidligere prisvinnere har vært kvinner, i tillegg til at ekteparet Lise og Ludvig Karsen har fått prisen. I årets nominasjons­prosess har sjefredaktør­ Åshild Mathisen derfor ­ønsket å vektlegge yngre, kvinnelige kandidater.

Årets prisvinner offentliggjøres under Vårt Lands ­adventskonsert i Oslo domkirke 1. desember.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter