Kirketungt i toppen

Én imam, én medieleder, én kongelig, én artist, én humanetiker, to politikere og én statlig byråkrat. Og tre biskoper, tre kirkebyråkrater, to fra Kirkemøtet, tre biskoper og tre professor fra Menighetsfakultetet.

Når Vårt Land samler Tros- og livssyns-Norges mektigste, blir ingen av de fremmøtte særlig overrasket over å se hvem andre som er invitert.

– Det er ingen som har sagt «hva, er du her?» sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

LES MER: Se hele listen over de 100 mektigste innen tro og livssyn her.

Politikere og muslimer. De siste dagene har Vårt Land presentert resultatet av flere måneders arbeid med Maktkartet. I ærverdige Gamle Logen i Oslo har vi samlet 13 av de 20 vi har vurdert at har mest makt over tro og livssyn. Stemningen er vennskapelig og latteren sitter løst. Mange kjenner hverandre fra før.

Blant de 20 på topp er det 19 etnisk norske nordmenn, 13 menn og 17 med tilhørighet til Den norske kirke. Flere skulle ønsket seg mer mangfold:

– Jeg savner litt flere fra miljøer som ikke er typisk Den norske kirke. Og jeg savner en del politikere, sier Kirkerådets direktør Jens- Petter Johnsen.

– Jeg hadde håpet det var flere med muslimsk bakgrunn, sier Kirkerådets valgte leder Kristin Gunleiksrud Raaum.

LES OGSÅ: Nyåndeligheten har tatt makt fra kirken

– Gir riktig bilde. Livssynsmangfolds-lederen selv, Anne Sender i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL), mener imidlertid sammensetningen ser veldig riktig ut.

– Det er veldig kirketungt, men jeg synes listen gjenspeiler det reelle bildet, sier hun.

Som sekretariatsleder i STL har Sender selv havnet på listen, blant de 40 øverste. Den tidligere forstanderen i Det Mosaiske Trossamfund bidro med innspill til maktprosjektet i en innledende fase, men har ikke vært involvert siden prosjektets oppstart i mars. Topp-20-listen blir hun presentert for dagen før den går i offentliggjøres.

– Kan Vårt Land som en kristen avis ha hatt en blindsone og puttet for mye kristenmakt på lista?

– Nei, jeg syns ikke det er å ha en blindsone, men å se det som det er. Det er viktig å se hvor tunge disse strukturene fortsatt er. At Den norske kirke er så tungt representert i toppen, er den utfordringen det alltid har vært. Ting tar tid.

LES OGSÅ: Han er 88 år og på makttoppen

Mindre Oslo-tungt. Det samme sier Ingunn Folkestad Breistein, rektor ved Ansgar teologiske høyskole. Hun er selv med på Maktkartet, men ikke blant de 20 mektigste.

– Den norske kirke har jo en tyngde både når det gjelder formelt medlemskap og økonomisk makt, som gjør at det ikke er unaturlig at veldig mange kommer derfra, sier hun.

Hun skulle gjerne sett at listen var mindre Oslo-tung og mer mangfoldig, og savner både flere kvinner og akademikere med religiøs kompetanse fra utenfor Oslo – som Paul Leer-Salvesen og Pål Repstad i Agder.

LES OGSÅ: Lokalmakten i kirken snakkes ned

Likevel ser hun at sammensetningen speiler forandring. På spørsmål om noen fra listen ikke kunne stått der for 20 år siden, svarer hun:

– Ja, for 20 år siden ville det vært enda flere fra Den norske kirke og enda færre kvinner.

Det samme tror Anne Sender, som viser til at både Kristine Sandmæl, fersk leder i Mellomkirkelig råd (MKR), Basim Ghozlan, styreleder i Det Islamske Forbundet Rabita, og Human-Etisk Forbunds fagsjef Bente Sandvig regnes blant de 20 mektigste i dag. Det ville de ikke gjort for bare ti år siden, mener hun.

LES OGSÅ: Slik jobbet Vårt Land for å kartlegge tros- og livssynsmakten

Langvarig kamp. Også sammensetningen av dem som er representert fra Den norske kirke speiler endringer. Listen illustrerer at den liberale fløyen i kirken, som har jobbet for homofiles plass i kirken, har vunnet terreng. Både Kristine Sandmæl, Norges første lesbiske prost og nå MKR-leder, og Kristin Gunleiksrud Raaum og Gard Sandaker-Nielsen fra Åpen Folkekirke, er blant de 20 på topp.

Mange av dem har kjempet lenge for å snu strukturer – og få makt.

– For min del har jeg jobbet i elleve-tolv år for at Den norske kirke skal si ja til likekjønnet kjærlighet, og forstå at homofile og lesbiske ikke er skumle, sier Gard Sandaker-Nielsen.

Flere tror det kommer flere endringer:

– Jeg tror at om man ser listen om fem år, vil den se helt annerledes ut. Jeg håper det for eksempel vil være flere muslimske kvinner på listen, sier Kristin Gunleiksrud Raaum.

FORKLARING: Slik ble de vurdert