Nyheter

Kirketillitsvalgt kritiserer kirkeasyl

Kirken er blitt herberge, menighetens ordinære aktiviteter er påvirket og staben bruker vel mye tid på familien, mener rådsmedlem.

Peder Gjerdrum er i ferd med å miste tålmodigheten. Som lokalt tillitsvalgt i Den norske kirke er han kritisk til hvordan kirkeasylet i Hønefoss kirke har utviklet seg.

– Vi sa ja til å gi dem et akutt kirkeasyl. Men nå har de bodd i kirken i snart ett år, og det er meget usikkert om de vil forlate kirken om de ikke vinner fram i retten til sommeren, sier Gjerdrum til Vårt Land.

Han er fast, møtende varamedlem i Hønefoss menighetsråd.

De Gjerdrum snakker om er en afghansk familie på fem, som gikk i kirkeasyl i Hønefoss kirke 18. mars i fjor for å unnslippe hjemsendelse til Afghanistan. Familien ble i februar i fjor hentet ut av politiet fra et bedehus på Fitjar i Hordaland.

LES MER: Afghansk familie har søkt tilflukt i Hønefoss kirke

Støtte

– Jeg kjenner ikke igjen oppsummeringen av asylsaken slik Gjerdrum beskriver den, sier prost i Ringerike prosti, Kristin Moen Saxegaard.

– Men jeg erkjenner at saken er vanskelig, og at kirken ikke hadde sett for seg et så langvarig kirkeasyl, sier hun og legger til:

– Nå har vi ikke et valg, vi må støtte opp om familien og deres krevende livssituasjon, sier Moen Saxegaard til Vårt Land.

Selv har prosten, som regional kirkeleder, engasjert seg i saken med å framskaffe opplysninger som bekrefter at familien er «ekte» konvertitter, og være med å be om fornyet behandling i utlendingsforvaltningen.

«Belastende»

I 2014 leverte et utvalg opprettet av Mellomkirkelig råd (MKR) for Den norske kirke En betenkning om kirkeasyl. I dokumentet, som fortsatt gjelder Den norske kirke at «kirkeasyl ikke er noen varig løsning» – og: «Det kan være svært belastende for mennesker å sitte i kirkeasyl over lengre tid, og det kan også være belastende for menigheten og staben».

MKR understreker at «Betenkningen er å forstå som et ressursdokument. Mellomkirkelig råd ønsker ikke å lage retningslinjer for kirkeasyl.»

Anket

Den afghanske familien kom til Norge i ­november 2015. Men de har fått endelig avslag på asylsøknadene for det ikke er fare for forfølgelse eller andre overgrep ved retur. Utlendingsdirektoratet og senere Utlendingsnemnda har også kommet til at det ikke er grunnlag for å innvilge opphold på humanitært grunnlag.

Familien gikk til sak mot staten for å få oppgjort avslaget, men vant ikke fram i tingretten. Ankesaken i lagmannsretten skal etter planen opp for domstolen til sommeren. Familiens bønn om å få midlertidig opphold i Norge fram til rettssaken er over, er heller ikke blitt innfridd.

Splitter

I et debattinnlegg i Vårt Land torsdag skrev menighetsrådsmedlem Peder Gjerdrum at kirkeasylsaken splitter kirken lokalt ved at menighetsrådet er delt:

«Noen mener det gir oss en gylden anledning til å vise nådig sinnelag, noen til å demonstrere personlig uenighet med norsk flyktningpolitikk slik den er vedtatt av våre lovlige myndigheter. Selv mener jeg flyktninger må innrette seg etter demokratiske lover og regler – på samme måte som alle andre innbyggere. Rådet er også delt i synet på hvem som har ansvar for å bringe saken ut av dødvannet. Noen mener den som huser asylantene, samtidig påtar seg ansvar for å løse saken for dem. Det er jeg dypt uenig i.»

Autoritet

Gjerdum mener at det snart et år lange kirkeasylet nå rammer folkekirkemenigheten på Hønefoss negativt:

«Det indre samarbeidet er blitt vanskeligere. Kirkebygget er preget av å være et herberge og følelsen av å være i et vigslet bygg er redusert. Menighetens ansatte har nyttet uforholdsmessig stor innsats på bekostning av andre gjøremål, riktignok frivillig. Vanskeligst er kanskje at viktige deler av presteskapet, fra tidligere biskop og nedover, har satt hele sin moralske autoritet inn på asylantenes side og ensidig gjort seg til talsmann for dem.»

Som tillitsvalgt i Den norske kirke mener han prestene med dette «svekker de sin mulighet til å være religiøse veiledere i en folkekirke». Selv beklager Gjerdrum at menighetsrådet ikke har noe som helst myndighet i saken.

LES MER: Slik avsluttet Danmark kirkeasylene

Hjelp

Prost Kristin Moen Saxegaard erkjenner at menighetsrådet i Hønefoss ikke er samlet i synet på hva som er mest tjenlig hjelp i møte med den afghanske familien.

– Men ingen har tatt til orde for å kaste ut familien fra kirken, eller be dem gå i dekning et annet sted eller be dem reise fra Norge.

Saxegaard sier familien yter verdifull hjelp tilbake for bistanden de får fra menigheten:

– De rydder, vasker og lager mat.

Likevel ser hun at et langvarig kirkeasyl er en påkjenning.

– Hva om de ikke får opphold i Norge etter neste rettsrunde – hvor lenge kan de bli boende i Hønefoss kirke?

– Det ønsker jeg ikke å spekulere i nå.

LES MIN TRO MED SAXEGAARD: Aldri forlatt

Løsning

Tidligere prost i Ringerike, nå biskop i Tunsberg, Jan Otto Myrseth, sier til Ringerikes Blad at de som sitter i Hønefoss kirke «vil få et langt opphold, men håpet er at det vil bli en løsning for dem når saken deres er gått grundigere igjennom». Kirken ligger i hans bispedømme.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter